Støpt ved Næs Jernverk: Krohgstøtten

© Gunnar Molden. FORTUNA (Næs Jernverksmuseum), Nr. 5 (2014).

Krohgstøtten, hvor er nå den? Noen forveksler den med skulpturen av maleren Christian Krohg på "dasslokket" i Oslo sentrum. Men det er ikke den Christian Krohg det gjelder i dette tilfellet, men malerens bestefar av samme navn, som da han levde var like kjent i offentligheten som barnebarnet hans skulle bli, men som med årene er gått i glemmeboka, sammen med det monumentet som i 1833 ble reist til ære for han.

Krohgstøtten ligger i nærheten av inngangen til legevakta i Oslo, så det er nok mange som har passert den med helt andre tanker i hodet enn å beundre et interessant og vakkert kulturhistorisk monument.

Avdukelsen av dette monumentet fant sted 17. mai 1833, etter en kraftfull innvielsestale av den unge Henrik Wergeland og med flere tusen mennesker til stede ved det som i realiteten var en politisk massemønstring.

Monumentet omtales som Oslos "første offentlige monument" og skal også være det første offentlige monumentet reist for å hedre en privatperson i Norge (i så fall det første i en nesten uendelig rekke av hedersmonumenter). Monumentet ble i 2007 plukket ned, grundig restaurert og satt opp igjen i regi av "Kunst i Oslo", den avdelingen i Oslo kommune som har ansvaret for denne typen kulturminner. Nå framstår det i sin fordums prakt, ikke dårlig med tanke på at det snart kan feire sitt tohundreårsjubileum.

Oppsettelsen av monumentet - og avdukingen på selveste 17. mai - var en kontroversielle affære da dette foregikk. Christian Krohg var en omstridt politiker i den drakampen som pågikk mellom det norske stortinget og kong Carl Johan på 1820-tallet. Carl Johan ønsket endringer i grunnloven som ville gi kongen større makt, men dette ble avvist av stortinget. Christian Krohg ledet den kommisjonen som overleverte "svaret" på kongens ønskemål, et dokument som - over hodet ikke tilfeldig - ble datert og underskrevet 17. mai 1824.

Etter det ble Christian Krohg feiret som "helten fra 1824" og "Grunnlovens redningsmann", og han ble også omtalt som "løven Krohg", det siste en interessant detalj når man ser på hvordan monumentet til slutt ble seende ut.

Christian Krohg døde i 1828, så han fikk ikke anledning til å se "sitt eget" monument, men han fortsatte å være et symbol for de som ønsket å bevare grunnloven mest mulig uforandret og som var mostandere av Carl Johans forsøk på "amalgasjon" (sammensmelting) av Sverige og Norge. Det var på denne tida at 17. mai ble tatt i bruk som en demonstrasjonsdag, noe som førte til at kongen forbød all feiring på denne dagen, noe som igjen førte til det berømte torvslaget i Christiania i 1929. Carl Johan ønsket at nordmennene skulle feire 4. november (dagen da den gjeldende grunnloven ble vedtatt i 1814) og ikke hedre 17.mai-grunnloven, som ble oppfattet som symbol på norsk selvstendighet.

I 1833, foran avdukingen av Krohgmonumentet, som var blitt finansiert ved en landsomfattende innsamlingsaksjon, var det stor spenning knyttet til årets 17.mai-markering. Ikke alle som sto bak monumentet ønsket at avdukingen skulle skje på en måte som kunne bli oppfattet som provoserende. Men når det kom til stykket var det en stor folkemengde, inkludert mange stortingsrepresentanter, som var møtt fram for å bivåne avdukingen og høre den heftige talen av student og dikter Henrik Wergeland.

Dermed hadde Norge fått et nytt nasjonalt symbol og Christiania en "turistattraksjon", som i årene etterpå ble flittig brukt, både i forbindelse med patriotiske markeringer og som utfluktsmål. Mens monumentet nå befinner seg i en avkrok i forhold til "byens strøm", var plasseringen den gangen sentral og "midt i rampelyset". Den gangen gikk innkjørselen til Christiania nordfra rett i nærheten av monumentet og monumentet var godt synlig for de som passerte. I flere tiår etter avdukingen var dette hovedstedet for 17.mai-feiringen i Christiania.

***

I forbindelse med restaureringen av monumentet laget Jernverksmuseet en utstilling, "Støpt på Næs - Krohg-monumentet i Oslo", som ble vist for publikum sommeren 2008. Som en del av utstillinga ble det laget en kopi i full størrelse (av trematerialer, seks og en halv meter høy). Den ble plassert ved siden av masovnsanlegget, som ble brukt til støpningen da de forskjellige delene som monumentet består av ble framstilt.

I dagens Oslo ruver ikke monumentet særlig høyt i forhold til omgivelsene, men når "monumentet" ble plassert ved siden av masovnen ved Næs Jernverk - som i 1833 var en ruvende konstruksjon - fikk vi et godt inntrykk av hvordan størrelsen ble oppfattet i samtida.

Samtidig fikk vi anledning til å sette fokus på den rollen Næs Jernverk hadde når det gjaldt støping av minnesmerker og monumenter i dette tidsrommet. For Krohg-monumentet ble altså støpt ved Næs Jernverk og ikke - som mange kanskje uten videre ville ha gjettet på - ved et av de jernverkene som lå nærmere hovedstaden.

***

Sagt om Krohg-monumentet

"Lever paa den ene Side hans Minde, varigere end Ertz eller Marmor, i den Constitution, som hans overlegne Aand var det viktigste Redskab i Forsynets Haand til at bevare, saa vil det paa den anden Side ikke være en Nation mindre værdig Gjerning, ved et synligt Tegn at vise Verden, at den føler denne Velgjerning i taknemmeligt Bryst - at opfordre Efterslægten til med lige Mod, Kraft og Enighed at værne om Konstitution og Selvstændighed, under hvad Form disse Klenodier end maatte trues, saa at de kunne nedarves fra Slægt til Slægt, ligesaa uforkrænkede som vi ville efterlade dem. - Saaledes vil et Mindesmærke, reist for Christian Krohg, med Mindet om Mandens fortrinlige Værd, og om hans store Fortjenester for Fædrenelandet, fremme Mindet om: Konstitusjonens Stiftelse paa Eidsvold den 17de Mai 1814; om dens folkeretlige Stadfæstelse i Christiania den 4de November 1814; og om dens Redning fra Omstyrtelse ved det mærkeligste Statskrift, som vores gjenreiste Selvstændigheds Historie har frembragt, dateret 17de Mai 1824, og Storthingets derpaa grundede enige og faste Beslutning".

Statsborgeren, 6/7 1831 (utkast til subskripsjonsinnbydelse).

***

"...det vilde være en sand Glæde om et Monument af den Beskaffenhed, som det her omhandlede,  kunde vorde udført her ved Værket, saaledes at det maatte fortjene Bifald." - Jacob Aall til Marcus Pløen, 31/5 1831.

"Da Arbeidet foretages con amore [av lyst] vil visserligen ingen Flid vorde sparet". - Jacob Aall til C.H. Grosch, 26/3 1832.

"Vi have ikke under Udførelsen glemt, at dette Monumentet er et National-Arbejde, der ligesom gives hele Nationens Opmærksomhed til Priis." - Jacob Aall til Marcus Pløen , 27/10 1832.

***

"Christiania, den 8de Januar [1833]. Den paa Næs Jernværk støbte Støtte for Christian Krohg, der nu er opstillet paa Byens Grund (den saakaldte Ankerløkke), ved den sydøstlige Ende af Nybroen, fører følgende af Hr. Sognepræst John Aas forfattede Inscription: "Christian Krohg, Statsraad og Storthingsmand ..., Fædrelandets varme Talsmand, Norges trofaste Søn, Sandhedens beskedne Tolk." Foran paa Fodstykket ligger en Løve over Hillebarden, hvortil Formen er gjort af en norsk Bonde, og paa Fodstykkets Bagside staaer: "Dyb og almindelig Erkjendelse af hans Borgerværd satte ham dette Minde." Støtten staaer paa en Forhøining af tre Trin støbt Jern, og er omgiven af et Jerngitter. Den bliver nu malet, men det skal endnu ikke være bestemt, naar den skal afsløres. Det bør i saa Henseende dog ikke være ubemærket, at den Afdødes fortjenstligste Arbeide er dateret den 17de Mai 1824." . - Morgenbladet, 9/1 1833.

”Christiania, den 17de Mai [1833]. – Idag, Aarsdagen for den mærkeligste, den viktigste Begivenhed i Norges Historie, blev til den forut bestemte Tid, kl. 8, den af det Norske Folk for vor afdøde Storthingsmand, Statsraad Christian Krohg reiste Mindestøtte afsløret under den skyfrie Himmel. Til at overvære Høitideligheden vare Statsstyrelsens Medlemmer særskilt indbudne, nemlig Storthinget, som, paa nogle faa Medlemmer nær, var tilstdede, samt Statraadet, Høiesteret og de Høistcommanderende for den væbnede Magt, af hvilke dog Ingen mødte. Det norske Folk ræpresenteredes imidlertid i tusindeviis. Kl. 8 heistes Norges trefarvede Flag ved Siden af den i Lærred indhyllede Støtte og et talrigt Sang- og Musikchor istemte [en] ... af  ... Henr. Wergeland forfattede Sang. .... Derpaa sank Dækket, og Mængden hilste det vakre Monument. ... Wergeland traadte frem paa Støttens Fodtrin, og, beklagende den Aand, som ikke havde tilladt nogen Ældre, nogen Værdigere, at tolke Nationens Følelser ved denne Høitidelighed, holdt han en kraftfuld Tale ... Da han under talen første Gang nævnte Christian Kroghs Navn, blev det gjentaget af Tilhørerne med et tre Gange tre gjentaget Hurra....” - Morgenbladet, 18/5 1833.

”Arendal, den 20de Mai 1833. Norges constitutionelle Friheds Dag, den 17de Mai, blev der høitideligholdt af en stor Deel af Stedets Borgere, ved et Middagsselskab paa et Landsted udenfor Byen. ... Om Morgenen Klokken 8 havde alt en Kanonsalve tilkjendegivet Afsløringen af Chr. Krohgs Mindestøtte. Ved Middagsbordet bleve Skaaler .... udbragte under Musik og Kanonskud, ledsaget af Sange til Dagens Høitidelighed. Til Slutning erindredes, med dyb Følelse og sand fædrenelandsk Aand, Staatsraad og Storthingsmand Chr. Krohgs Minde. Vel kneiser nu en Støtte til hans Erindring, men det Eftermæle, han har reist sig i taknemmelige Medborgeres Hjerte, vil overleve Jern og Marmor!” - Vestlandske Tidende, 21/5 1833.

***

”Maatte den Borgeraand, der saa varmt og hæderligt førte Sorgens Tale ved Christian Kroghs  ... Jordefærd, den Aand, som reiste Malmet til Bauta, aldrig sløves!” - Morgenladet, 16/5 1833.

”Kroghstøtten staaer der da! dens Blottelse sammenføiedes med Norges Hædersdag den 17de Mai 1833.- Denne skjønne betydningsfulde Bauta være da et helligt Foreningsbaand for Borgeren med den Aand, som gaaer styrende gjennem Verdensbegivenhedernes store Kjæde.” - Carl B. Roosen, 6. juni 1833 (innlegg i Morgenbladet).

"Da fædrelandssindede Mænd indbøde til Reisningen af et Minde for Christian Krohg, var uden Tvivl den Spænding, som de forskjellige politiske Partier vare komne i, forenet med den - i vore Tanker ukloge - Modstand, som dette nationale Foretagende mødte fra Magthavernes Side, en ikke uvæsentlig Aarsag til at det mødtes af selve Nationen med saa megen Interesse. Støtten har, efter at være reist, mere end een Gang og navnligen ved den sidste, paa faa uhæderlige Undtagelser nær, rundt hele Landet feirede Konstitutionsfest tjent til en Samlingsplads for ligesindede Frihedsvenner, der i ægte nationale Anliggender fast uvilkaarligen droges sammen did af fælleds Følelser. Paa denne Maade har Krohgstøtten faaet en Betydning, som den maaskee ellers ikke vilde have erholdt. Den er bleven et Slags Centrum for Nationalfølelsen , dens Jernmasse et slags Prøvesteen for Individernes politiske Karakteer; dens og dens Omgivelsers Behandling altsaa en Sag af saa megen Viktighed for Nationen, at Alt, hvad der vedrører den maa eller bør interessere enhver norsk Borger." - Statsborgeren, 16/3 1837.

Hvordan monumentet ble til

I kopibøkene til Næs Jernverk, hvor all utgående forretningskorrespondanse ble ført inn, og i forhandlingsprotokollen for Krohg-minnet, hvor både utgående brev og møtereferater er ført inn, kan vi følge tilblivelsesprosessen til monumentet så å si ned til minste detalj.

Første innførsel i forhandlingsprotokollen er referat fra et møte avholdt i Christiania 21. september 1830 for "Subscribenterne til Anskaffelsen af et Minde for afdøde Nationalrepræsentant Christian Krohg". Her ble innbydelsen til å komme med bidrag, datert 9. juli 1830, lagt fram og det ble opplyst at det allerede var samlet inn 180 spesiedaler fra 206 personer.  

Deretter diskuterte man hvordan monumentet skulle se ut og hvor det skulle plasseres. Det forelå ni forskjellige tegninger når det gjaldt utseende og syv forskjellige stedalternativer (de fire første var sentrale steder i Christiania, først som femte alternativ kom "ved den nye Broe over Vaterlands-Elv" - som kom til å bli det endelige valget). Det ble også oppnevnt en "kommisjon" som skulle lede det videre arbeidet. Den besto av: grosserer Marcus Pløen, kaptein og stortingsmann Ludvig Mariboe, stadskonduktør Christian Heinrich Grosch, statsrevisor Peter L. Stabel og grosserer Jørgen Young. (Kjøpmannen og bokholder Frederik Wilhelm Poppe kom til å fungere som sekretær for kommisjonen).

23. mars 1831 holdt kommisjonen et møte, hvor det endelige valget om monumentets utseende ble gjort. Det opplyses ikke hvilket alternativ det var snakk om eller hvordan den så ut; bare at "Hr. Grosch havde den Godhed at paatage sig at forfærdige een mere udførlig Tegning, hvorefter den, som skulde udføre Monumentet, kunde gjøre en nøyaktig Beregning..." Marcus Pløen fikk fullmakt til å kontakte Næs Jernverks eier Jacob Aall med tanke på framstillingen av monumentet. Siden det ikke er nevnt noen andre produsentnavn tidligere, er det rimelig å tro at Næs Jernverk har vært førstevalget når det gjaldt utførelsen av monumentet.

Det første bevarte brevet fra korrespondansen mellom kommisjonen og jernverket er skrevet av Marcus Pløen og datert 9. mai 1831. Her ber Pløen om å få oppgitt hva det koster å produsere et sånt monument som kommisjonen ønsket seg, som han presiserer skal være et "Minde" og ikke et "Gravminde". Han opplyser også at man nå har åpnet for å redusere høyden på monumentet fra 15 alen til 7-9 (15 alen = 9,45 meter). Han sier også at platene ikke nødvendigvis må støpes i hele stykker:

Paa den Tegning som viser Mindet fra Bagsiden er nu antydet, at Sidepladerne gierne kan støbes i forskiellige mindre Deele dersom dette kan bidra til Lættelse med Støbningen og Soliditeten dermed ikke svækkes.

Men han presiserer at dette ikke må gå på bekostning av det estetiske resultatet:

Stykkerne maatte dog støbes i lige store Deele.

Men den største utfordringen var nok knyttet til ideen om å bruke "den norske løva" som et viktig symbol.

I Tilfælde af at Løven skulde blive for dyr, og Commissionen bestemte sig til, at den desformedelst ikke kunde komme paa Monumentet, saa tillader jeg mig ærbødig at forespørge , om [Deres Velbyrdighed] ikke vil have den Godhed at foreslaa og opgive et andet ligesaa værdigt Symbol, men mindre kostbart, som kunde anbringes i dennes Sted. – Da [Deres Velbyrdighed] som en almindelig erkiendt og agtet Videnskabsmand, tillige udrustet med stor Smag og Sands for Kunsterne, samt ogsaa som en af de Mænd der har subscriberet at bidrage til det Minde som man nu er i Færd med at vil opreise for den Norges Søn, der levede, virkede og døde for sit Fædreneland, - han som De vist nøie kiendte -, saa tillader jeg mig ogsaa grundet paa den Høyagtelse jeg nærer for [Deres Velbyrdighed] at forespørge, om De ikke skulde være i Besiddelse av en Tegning til et Minde, der kunde være ligesaa passende og meere oeconomisk, dog det Sidste ikke i den Grad, at dets fædrelandske Værd dermed vilde svækkes. Commissionen, som samtlige Subscribentere, vilde herfore blive Dem overmaade meget forbunden og takskyldig.”

I svarbrevet, datert 31. mai 1831, åpner Aall med å beklage at det har tatt litt lang tid med å besvare henvendelsen. Dels skyldes det at posten ikke kommer så raskt fram til steder som ligger utenfor "Dampfartøiets" faste rute, dels at verksmesteren på Næs, John Halvorsen, "til hvem Arbeider af den Art, som er Gjenstanden for Deres ... Skrivelse, er overdraget", har vært på reise i Sverige. (John Halvorsen, jernverkets fabrikk- eller verksmester, kom til å ha en nøkkkelrolle i produksjonen, og siden også oppsettelsen, av monumentet).

Aall opplyser at et monument av den typen som man ønsker seg vil koste omkring 300 spesiedaler og at et gitter eller gjerde til å omkranse monumentet vil komme på omkring 150 spesiedaler, hvis det skal være "af den solideste og smukkeste Form"). Han kommenterer også spørsmålet om å ha ei løve som en del av monumentet. Det kommer tydelig fram at han er skeptisk til dette, men han svarer ikke direkte på oppfordringen om å komme med alternative forslag:

I mit forrige [brev] troer jeg at have anmærket at Løven ikke kunde støbes uden efter en dertil leveret Model, som ikke kunde faaes her i Landet og som vist nok vilde blive meget kostbar hos en Bildhugger. Jeg har imidlertid givet en af mine Sønner, som nyligen reiste til Berlin, i Commission at undersøge denne Sag, og skal give mig den Ære at indberette det Resultat jeg fra ham faaer. Jeg forudseer imidlertid, at det vil blive saa kostbart at udføre denne Idee, at det neppe vil svare til Hensigten.

Han sammenligner også det foreslåtte monumentet med verkets egne minne-monumenter:

Det smukkeste af de Gravminder, som Værket er i Besiddelse af ligner det, som Commissionen har havt den Godhed at tilstille mig, men staaer tilbake for samme. Værket har overhovedet hertil mere kunnet beskjæftige sig med at udføre Andres Ideer, end selv udkaste dem eller opfinde dem. Det er saa sjeldent at noget Kostbart og udsøgt af den Art bestilles, at det ikke vilde lønne Umagen derpaa  fortrinligen at henvende sin Opmærksomhed, imidlertid gjentager jeg at det vilde være en sand Glæde om et Monument af den Beskaffenhed, som det her omhandlede,  kunde vorde udført her ved Værket, saaledes at det maatte fortjene Bifald.

I Pløens neste brev, datert 27. juni 1831, ble Aall informert om at det ennå ikke var tatt noen endelig beslutning om hvordan monumentet helt nøyaktig skulle se ut. Bestemmelsen var blitt utsatt, fordi det nylig var blitt avholdt et nytt møte for bidragsyterne (generalforsamling) og der var det blitt vedtatt at innsamlingsaksjonen nå skulle utvides til å gjelde hele landet, ikke bare Christiania og nærmeste omegn.

Denne Beslutning har foraarsaget, at Commisionen, forinden Indbydelsescirculererne som nu udfærdiges, igien til denne ere returnerede, ikke kan tage nogen endelig Bestemmelse betræffende Monumentet, da dette nu formodentlig kommer til at blive i en gandske anden Scala, da den hele norske Nation anmodes om at deltage i dette Nationale Værk.

Dermed ble det en pause i kontakten mellom kommisjonen og verket, som varte fram til 3. februar 1832. Da holdt kommisjonen et møte, hvor Grosch la fram nye tegninger i "et formindsket Format, omtrent 9 Alen høyt" og presenterte kostnadsberegninger som innebar at hele monumentet - "iberegnet Løvens kostende som anslaaes til 150 Spd" - ville komme på 780 spesiedaler. Totalt ville hele prosjektet (iberegnet frakt, gitterverk, mv.) nå komme til å koste 1130 spesiedaler. Siden man mente at det ville være mulig å skaffe til veie denne summen, ble det bestemt at "fremlagde Tegning og Beregning bør følges".

Commissionen blev derefter enig om at Herr Jacob Aall skulde tilskrives og sendes de af Herr Grosch videre udfærdigende Tegninger for derefter at forfærdige Monumentet med den deerpaa hvilende Løve.

På møtet ble det også bestemt at det skulle arrangeres en offentlig konkurranse når det gjaldt hvilken innskrift som burde stå på monumentet. I  innbydelsen til denne konkurransen ble det planlagte monumentet beskrevet sånn:

en Obelisk af omtrent 6 1/2 Al. Høide og 1 Alens Brede... Paa Obeliskens Top anbringes en Egekrands, og paa Piedestallen ved Obeliskens Fod ligger den Norske Løve med Olafs Øxen.

Ved kommisjonsmøtet 9. mars påtok Grosch seg å ha den videre kontakten med Jacob Aall og verket når det gjaldt produksjonen av monumentet.

26. mars 1832 svarte Jacob Aall på en henvendelse han hadde fått fra Grosch (datert 16. mars). Her skrev han om kostnadene:

Efter at have paa nye anstillet Undersøgelse med  Hensyn til Monumentets Priis, forsaavidt Støbningen af Piedestallen og Pyramiden angaar – altsaa Løven undtagen – troer jeg fremdeles at det vil kunne leveres for 300 Spd; men da Værket formodentligen maa gjøre alle Modeller, og  disse med de tilhørende Casser blot kunne bruges ved denne enkelte Leilighed, maa Bekostningen deraf tilføjes, som dog i alle Tilfælde ej vil overstige 100 Spd.

Aall kommenterte også planene for oppsettelsen av monumentet:

De Anmærkninger, som De gjør med Hensyn til Opmuringen findes meget grundede, og paa den anførte Maade vil dette Cenotaph [minnesmerke over en død person], under en behørig periodisk Overmaling i uskadet Stand kunne overantvordes [overlates til] Efterslægten.

Han kom også inn på sider ved selve produksjonen:

Da Sammenføininger altid vilde skade Monumentets Udseende have vi det Haab at kunne støbe Pladerne i eet Stykke, og ved at give dem passende Størrelse og Tykkelse, og i al Fald indfile[?] den Plade, hvorpaa Inscriptionen skal være, som maa være reen og klar, vil forhaabentligen det Heele faae et feilfrit og fuldendt Udseende. Da Arbeidet foretages con amore [av lyst] vil visserligen ingen Flid vorde sparet, og jeg tør forudsætte at det vil befindes værdigt Kjænderes Bifald. Dersom egne Bogstaver ønskes da bedes disse i Tegning opgivet, hvorefter Værket lader dem støbe i Tin.

Tilslutt tok hans for seg "problembarnet", nemlig løva:

Med Hensyn til Cenotaphets værste Deel – nemlig Løven, da maa jeg udbede deraf en særskilt dobbelt Tegning, seet fra forskjællige Sider og i Profil. Jeg skal da sende det til de flere Steder hvor Modellen kan ventes skaaret, for selv at foretage Støbningen, som jeg i flere Henseender helst ønskede. Da Correspondence herom ønskes indledet snarest mulig udbedes Tegningen sendt jo før jo heller. Støbningen af Monumentet, som et særskilt Stykke kan imidlertid vorde fuldendt og endog opført indtil Løven kan blive færdig.

6. april 1832 holdt kommisjonen et møte hvor det ble bestemt at produksjonen nå måtte "paabegyndes og fuldføres saa hastig som muligt efter de allerede vedtagne og afsendte Tegninger". Nå var det bare løve-problemet som det gjensto å løse:

Med Hensyn til Løven var man enige om at conferere kyndige Mænd, og at Commissionen underhandler derom med den Mand, der vil paatage sig Udførelse af Tegningen til bemeldte Løve.

Under et kommisjonsmøte 20. juni 1832 ble det referert fra et brev fra Marcus Pløen (datert 8. mai), "hvori han melder at have talt med Professor Bystrøm og Michelsen angaaende Modellen til den intenderede[?] Løve, hvis kostende de angav til et Beløb af 300 Spd" (må dreie seg om kunstnerne Johan Niklas Byström og Hans Michelsen, som begge holdt til i Stockholm i dette tidsrommet). Om dette ble det bestemt:

Med Hensyn til Herr Grosserer Pløens Brev .... om Løvens Pris i Sverige da fandt man samme for dyr, men besluttede at tilskrive Herr Jernverkseier Aall med Oversendelse af en Tegning til samme som Grosch nu havde forskaffet forfærdiget af Maler Flintoe og nu fremlagde.

På bakgrunn av dette er det vel god grunn til å tro at den løva som kom til å utgjøre en del av monumenter er maleren Johannes Flintoes "åndsverk".

På møtet ble det også vedtatt å sende et brev til Jacob Aall, som lyder i sin helhet:

Herr Grosch har havt den Godhed med [Deres Velbyrdighed] at correspondere om afdøde Statsraad Kroghs Mindes Støbning og haaber man, for at Støbningen nu kan paabegyndes med det første at kunne oversende Inskriptionen. Hvad Løven angaar da bruger[?] man Frihed  hermed at oversende de forlangte Tegninger med Anmodning, om at undersøge hvad samme vil koste, og hvis Prisen ikke overstiger 200 a 250 Spdlr, da saa hurtig mulig at lade den paabegynde og forventer Commissionen at [Deres Velbyrdighed] [have?] Omsorg for at Modellen udføres af en duelig Kunstner.

13. september 1832 kom kommisjonen med nye konkrete instruksjoner:

Commissionen har bestemt at sætte et Gitterværk omkring Mindet, og til den Ende indesluttes en af Hr. Grosch forfattet Tegning, overladende til [Deres Velbyrdighed] hvorvidt De maatte finde denne svarende til Hensigten, eller om de Godhedsfuld vilde bringe et smukkere i Forslag. Hvad Trappen angaaer, da er det bestemt at den skulle forfærdiges af huggen Steen, saafremt sammes kostende ikke formeget [avviker?] fra den af [Deres Velbyrdigheds] opgivne Priis...

Aall svarte på denne henvendelsen i et brev datert 25. september 1832:

Gitteret kan vist nok blive udført efter den Tegning, som ledsagede Brevet, men det maatte da tillades at gjøre nogle Forandringer ved Sammensætningen, da naturligviss saa lange Strækninger ei lade sig støbe i Eet, uden at de paa passende Steder maae sammenføies da Gitteret skal formodentligen staae paae et ofte besøgt Sted og saaledes let bliver udsat for Molæst [ødeleggelse] , bør det vel være forholdsmæssig tykt og svært [kraftig], men det overlades naturligviis Commissionen at bestemme hvilket slags Gitter det vil vælge, som at bestemme Tykkelsen deraf. Jeg giver mig tillige den Frihed at bemærke, at der ved Monumentets Støbning Intet videre kan foretages, forinden de omskrevne Bogstaver bleve os sendte.

Han opplyste også:

Den omskrevne Løve er tagen under Arbeide af en duelig Billedskjærer, og jeg haaber at dette Stykke vil kunne leveres her i Landet.

2. oktober 1832 fortalte Aall at arbeidet var godt i gang, men fortsatt kunne han ikke si sikkert når monumentet kunne leveres, bl.a. fordi han ikke visste "hvor mange Omstøbninger [som] ville blive fornøden for at bevirke Arbeidets passende Udførelse". Å støpe et monument av denne størrelsen og med sterke kvalitetskrav var ingen rutineoppgave.

Han føyde til:

Med Løven ere vi i fuldt Arbeide, og skulle bestræbe os for, at den kan følge med.

27. oktober 1832 kunne Aall informere:

Herved tillader jeg mig at underrette Dem om at det bestilte Monument, med Alt hvad dertil hører, Trappetrinnene iberegnet vil være færdig til herfra at afsendes om 2 Uger, og udbeder mig Deres Bestemmelse, om det herfra skal besørges afsendt, eller De vil foranstalte det afhentet. (...). Derhos tillader jeg mig at gjøre opmærksom paa, at det vilde være tjenligt om een Mand herfra Værket fulgte med som kunde veilede ved Opsætningen. for at Alt kunde gjøres paa rette Maade. Jeg tvivler ingenlunde om at der i Christiania gives duelige Folk til hvem Arbeidet kan betroes; men den Mand, som har forestaaet Støbningen [John Halvorsen], veed bedst hvor meget der ved Sammensætningen kan voves, uden at Noget gaaer itu, og Værket er det meget om at gjøre, at dette Monument maa blive svarende til Stifternes Hensigt og Udførelsen ei beskjæmme Værket. Vi have ikke under Udhøvelsen glemt at dette Monument er et National-Arbeide, der ligesom gives hele Nationens Opmærksomhed til Priis.

27. november 1832 fortalte Aall:

At det bestilte Monument for et Par Dage siden er indtaget i Fartøiet; men formedelst Modvind endnu ei afgaaet, samt at Assurance gjennem Dhr. Hambro & Søn, efter Deres Opgave er beordret det tillader jeg mig herhos at indberette. - Efter megen Vanskelighed fik jeg omsider et Fartøi, ... Til Veiledning ved Opsætningen følger min Fabrikmester Hr. J. Halvorsen.

Dermed var monumentet på vei til sitt endelige bestemmelsessted.

30. desember 1832 sendte Aall regning over "den herfra leverede Mindestøtte, som det glæder mig meget efter Halvorsens Udsigende, at erfare Commissionens Tilfredshed med".

22. februar 1833 ble det igjen holdt et møte i Christiania for alle bidragsyterne. Her ble det avlagt rapport om gjennomføringen av prosjektet og framlagt foreløpig regnskap. "Formanden" leste opp en redegjørelse for det kommisjonen hadde foretatt seg, hvor han bl.a. omtalte omtalte Jacob Aalls rolle:

hvad selve Monumentet angaaer, da blev sammes Forfærdigelse overdraget en af Norges kunsterfarne og for Sagen følende Mænd Hr. Jacob Aall ...

Han framhevet også John Halvorsens betydning for et vellykket resultat:

Dog tillader vi oss endnu at gjøre opmærksom paa, at Hr. J. Aalls Fabrikmæster Halvorsen, hvis Omsorg, for en stor Deel, har bidraget til Monumentets heldige Udførelse, og som i næsten 14 Dage var her [i Christiania] tilstede ved Opsættelsen endnu ikke har faaet nogen Godtgjørelse...

Med dette er monumentet kommet på plass og tilblivelseshistorien over, men la oss til slutt også ta med monumentkommisjonens eget referat av avdukingen 17. mai 1833.

Etter å ha anslått at det var minst 5000 mennesker til stede - de første møtte fram klokka syv om morgenen - beskriver referenten selve arrangementet:

Høitideligheden begyndte til den bestemte Tid Klokken 8 da det Norske Flag ble heiset og Musikken i det samme istemmede den til Høitideligheden af Herr Cand. Wergeland forfattede Sang, og da de 3de første Vers af denne vare afsjungne sank Dækket og traadte Cand. Wergeland frem paa Støttens Fodtrin og holdt en kraftfuld Tale der vandt almindeligt Bifald; da Taleren Engang i Talen nævnte Christian Krohgs Navn gientige Tihørerne det med et 3de ganger tre gientaget Hura; Efter Talen bleve de 2de sidste Vers afsjungne. Derefter istemmende Musikken Nationalsangen, hvori foruden de frivillig mødende Sangere der bestode omtrent af 50 af de studerende ved Universitet[et], ogsaa den tilstedeværende Mængde deltog. Efter at denne Sang var endt blev der udraabt Hura for Norge, Herr Majestæt Kongen og for det nu formsamlede Storthing ledsaget af Trompet Skral hvorpaa den samlede Mængde roligen adskiltes. Af Storthingsmedlemmer vare de fleste tilstæde, hvorimod man maatte beklage at man savne saavel Medlemmer af Regjeringen, Høiestereet som ogsaa Armeens Høistbefalende. 

Nasjonalmonumenter i støpejern

Krohg-monumentet er ikke det eneste "nasjonalmonumentet" som ble "støpt på Næs".

I "Kongeskogen" på Bygdøy ved Oslo, i gangavstand fra den kjente badeplassen på Huk, finner man et vakkert minnesmerke, reiste i 1814 til minne om prins Christian August innsats for Norge i årene 1807-10. Også dette monumentet ble støpt ved Næs Jernverk.

Det var Christian Frederik, Norges konge i 1814, som hadde bestilt monumentet, men han rakk ikke å få satt det opp før unionen med Sverige var et faktum og kongen var blitt prins igjen og hadde dratt tilbake til Danmark. Derfor skjedde "avdukingen" i all stillhet og betegnelsen "Norges konge" som var brukt om Christian Frederik på monumentet ble i ettertid forsøkt fjernet (men det ble ikke gjort en særlig god jobb, så inskripsjonen er fortsatt synlig).

Jacob Aall mente det var en stor lykke for landet at Christian August befant seg i Norge i de vanskelige årene etter 1807 og i sine Erindringer var han full av lovord over prinsens innsats. Prins Christian August hadde dessuten ved flere anledninger søkt råd hos Aall. Vi må derfor tro at det var en stor glede for Aall at hans eget jernverk ble betrodd oppgaven med å støpe dette "Venskabs Minde for Christian August", som er den enkle teksten som ble støpt på monumentets forside.

Monumentet ble i 2010 "gjeninnviet" av dronning Sonja, etter at Norsk Folkemuseum hadde foretatt en grundig restaurering.

Når vi først er inne på monumenter til minne om nasjonale helter fra Napoleonskrigenes tid, må vi også nevne støtta ved Langesund kirke som på 1830-tallet ble reist over kaptein Hans Petter Holm, som i 1812 var sjef for "Najaden" under det berømte slaget på Lyngør havn. I den intense propagandakrigen som var en del av krigføringen mot Storbritannia i tidsrommet før Kiel-freden, var kaptein Holm og de andre som deltok i Lyngør-slaget sterke nasjonalsymboler. Også ei stund etter 1814 fortsatte de å være det.

Kaptein Holm overlevde Lyngør-slaget, men druknet kort tid senere under et tokt og ble derfor gravlagt på kirkegården i Langesund. Tanken om at han fortjente et monument ble lansert allerede før 1820, men den ble ikke realisert før over et tiår senere.

Vi må også nevne noen helt spesielle "nasjonalmonumenter", eller kanskje vi kan kalle det "unionsmonumenter", som ble støpt på Næs i disse årene, nemlig to spesialdesignede ovner som var plassert i opprinnelige stortingssalen i den gamle Katedralskolen. Dessverre er ikke disse bevart og avbildninger av stortingssalen gir ikke noe særlig tydelig bilde av hvordan de så ut.

Jacob Aall fortalte i et brev til C.A. Collett i Christiania at "jeg have decoreret den øverste Plade med Kongens Navnetræk, den  nederste med Norges Vaaben, og den midterste med et passende Emblem..." (9/1 1825). - Det hadde vært interessant å vite hva det passende emblemet forestilte. Dessuten om det var noen som ga uttrykk for misnøye eller tilslutning til at kongens navnetrekk skulle være på toppen.

Det ble selvsagt også laget mange private minnesmerker i støpejern i dette tidsrommet, fra enkle gravkors til mere prangende minnemonumenter. Et av de mest spektakulære var det monumentet som Mathias Otto Sommerhielm reiste til minne om kona Henriette Hermine Fuglberg i sin egen park i nærheten av herregården Tomb i Østfold. Monumentet ble støpt ved Næs Jernverk i 1821. Med sin størrelse og utforming ville det ikke være forunderlig om noen har tenkt at dette også måtte være et nasjonalmonument.

[I tillegg til egne undersøkelser bygger denne artikkelen på forarbeider som Heidi Arild gjorde i forbindelse med Jernverksmuseets utstilling "Støpt på Næs - Krohg-monumentet i Oslo". Det er også benyttet materiale som "Kunst i Oslo" (Oslo kommune) stilte til disposisjon for museet ved samme anledning].

Kilder og litteratur

Forhandlingsprotokoll (Krogstøtten) 1830-35, Selskapet for Oslo Byes Vel, Saksarkiv, Monumenter, Krogstøtten 1830-91. ["Forhandlings-Protocol i Anledning et Mindes Anskaffelse for afdøde Nationalrepræsentant Christian Krohg - Christiania den 21de September 1830"] - Alle sitater fra kommisjonens møtereferater eller brev er hentet fra denne protokollen.

Kopibøker for Næs Jernverk, A/S Jacob Aall & Søns forretningsarkiv, Nes Verk. - Alle sitater fra brev som er skrevet av Jacob Aall er hentet fra verkets kopibøker.

Leif Einar Plahter, "Krohgstøtten" i St. Hallvard, vol. 41, s. 34-38.

Sofie Aubert Lindbæk, "17de Mai 1833" i St. Hallvard, 11. bind, Oslo 1933.

Arne Nygård-Nilssen, Norsk Jernskulptur, bind II, Oslo 1944.