En dansk-norsk stemme fra England

© Gunnar Molden. Aust-Agder-Arv, 2017.

"Public spirit, in fact, seems to have fixed upon Arendal for its favourite abode."1

Hvem var den anonyme forfatteren som «heiet» så kraftig på Arendal i Boydell’s Picturesque Scenery of Norway, som ble utgitt i London i årene 1811-20?2 Hvem var det som påsto at arendalsborgerne på denne tida hadde spesielt sans for allmennvellet? Hvem var det som skrev så pent om merdølosen Søren Nabbens redningsdåd og om arendalsborgernes innsamlingsaksjon som gjorde at losen fikk sin fortjente påskjønnelse for innsatsen? Hvem var det som sørget for å navngi Jacob Aall og en rekke arendalsborgere, som var blant de store bidragsyterne til innsamlingsaksjonen for et eget norsk universitet i 1811?

Klipp og lim

Bildene i praktverket Scenery of Norway... har ofte vært brukt til å ­illustrere norske forhold på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Mindre påaktet har teksten vært, selv om den inneholder mange interessante observasjoner og opplysninger om norske samfunns- og kulturforhold i dette tidsrommet.3 

Dette skyldes kanskje delvis at teksten i bokverket – inntil nylig – bare har vært tilgjengelig for allmennheten ved noen få ­spesialbiblioteker (nå kan teksten leses i fred og ro hjemme i stua eller på kontoret takket være at den er lagt ut på Nasjonalbibliotekets «bokhylle» på nettet4). Men det kan også skyldes en rekke forvirrende forhold knyttet til ­teksten, som gjør den mindre fristende å gi seg i kast med, både som lesestykke og som historisk kilde.5 

Dette henger bl.a. sammen med at tekstredaktøren har benyttet seg av «klipp og lim»-metoden på en måte som virker veldig tilfeldig og til dels forvirrende. Et langt forord som handler om norsk historie og samfunn består f.eks. i stor grad av en gjengivelse av noe av innholdet i en tysk reisebeskrivelse, som ble utgitt i 1779.6  Det er påfallende at man ikke har funnet en nyere beskrivelse, hvis man først skulle låne en annen tekst til dette formålet, men enda pussigere er måten forordet avsluttes på, nemlig med et flere sider langt utdrag fra en redegjørelse om Island, som over hodet ikke er tema for bildene eller den øvrige teksten i boka.7 

Det bidrar også til forvirringen at de tekstdelene som er ment som kommentarer til bildene (en slags utvidede bildetekster) består av ­elementer som helt åpenbart er skrevet med mange års mellomrom og av minst to forfattere.8

John William Edy, kunstneren som sto bak de fleste bildene i ­verket, var på reise i Norge i 1800, og deler av teksten stammer tydeligvis fra hans notater og/eller minner fra denne reisa. Men i tillegg er det ­mange opplysninger og observasjoner som stammer fra tidsrommet 1810-12, og noen av disse blir også gjengitt på vegne av forteller-jeg’et. Det er et herlig sammensurium, som gjør teksten tung å lese og vanskelig å ­bruke som kildetekst.

Et tilfeldig møte i London

Hvordan henger disse tingene sammen? Jeg har ikke til hensikt å foreta noen generalopprydding i alle de forvirrende forholdene som er ­knyttet til teksten i Scenery of Norway, men jeg vil i denne artikkelen komme med et forslag til en person som jeg tror kan ha vært en slags ­«ghost­writer» for den delen av teksten som handler om «Arendals­prospektene» og noen av prospektene som er plassert før og etter9, og som også kan ha vært ansvarlig for noe av den øvrige norgesinformasjonen som presenteres i verket.

Uttrykket «ghostwriter» bruker jeg i dette tilfellet om en anonym tekstforfatter som har bidratt med eget stoff og som kanskje også har vært med å redigere noe av den endelige teksten med utgangspunkt i bidrag fra forskjellige skribenter.

Før jeg gjennomgår de argumentene jeg har for at denne personen sannsynligvis har vært bidragsyter til teksten i Scenery of Norway må jeg først fortelle om hvordan jeg ble oppmerksom på han og hva som førte til at jeg etterhvert begynte å lure på om han hadde noe med teksten i bokverket å gjøre.

Første gang jeg traff på han var da jeg leste noen ­dagboksopptegnelser som arendalsmannen Morten Smith Dedekam har etterlatt seg, fra et opphold i London 1810-11.10 Dedekam hadde på dette tidspunktet nylig blitt ferdig med latinskolen i København, og var i London for å fortsette sin utdannelse, eller rettere sagt dannelse, siden «pensumet» under oppholdet besto vel så mye av poesi, teater og musikk som av fag som hadde direkte relevans for ungguttens rolle som handelsmann i Arendal.

I dagboka forteller Dedekam at han rett etter ankomsten foretok en spasertur i Londons gater, like i nærheten av der skipet han var ­kommet med hadde lagt til. Det var hans første møte med det yrende metropollivet og nesten umidellbart kom han i snakk med en «vis Feldberg», som «for den sterke Rægns Skyld» søkte tilflukt under Dedekams ­paraply. Det viste seg å være en «landsmann» – en københavner ved navn Andreas Andersen Feldborg – tidligere student, nå kjøpmann, som han ble presentert som.

Etterpå ble Feldborg invitert med «hjem» til et gjestgiveri i nær­heten, hvor Dedekam var foreløpig innlosjert, og her fortsatte ­samtalen – om dansk litteratur, ytringsfrihet og politikk og andre emner som de begge var opptatt av. Under samtalen fortalte Feldborg at han var forfatter; han hadde allerede utgitt en «Reisebeskrivelse fra Sjælland» og nå «arbejdet ... [han] paa en Reise igiennem Norge».

At Feldborgs opplysning om reisebeskrivelsen fra Sjælland var riktig, lot seg raskt konstatere. Hans første utgivelse som forfatter var boka ­A tour in Zealand, in the year 1802 ..., som kom ut i London i 1805. Men hadde Feldborg også utgitt en reisebeskrivelse fra Norge? Det var ingen opplysninger i oppslagsverker eller på nettet som kunne bekreftet at noe som kunne tilsvare «en Reise igjennem Norge» var blitt utgitt i Feldborgs navn. Tanken streifet meg at det kunne være en forbindelse mellom ­Feldborg og dem som sto bak utgivelsen av Scenery of Norway, men i denne omgangen hadde jeg lite konkret å komme med som kunne ­begrunne en sånn hypotese. Nysgjerrigheten var vakt når det gjaldt en mulig «ny» reisebeskrivelse fra Norge på begynnelsen av 1800-tallet, men foreløpig så jeg ingen mulighet til å forfølge sporet.

Feldborg i Norge

Men så, noe seinere, mens jeg gjennomgikk kilder som skulle brukes til arbeidet med biografien om Jacob Aall, kom jeg over materiale som ga mer informasjon om Feldborgs kontakter med Norge og nordmenn.11  Det viste seg at han ganske riktig hadde vært på reise i Norge i 1810, altså like før han traff Dedekam på gata i London, og at han under oppholdet hadde vært i kontakt med folk langs kysten mellom Larvik og Kristiansand, bl.a. brødrene Jacob Aall på Nes Verk og Niels Aall i Porsgrunn.12

Samtidig med dette hadde jeg ved to anledninger sett nærmere på deler av teksten i Scenery of Norway. I begge tilfellene gjaldt det tekst­elementer som hørte til den «bildeteksten» som handlet om arendalsprospektene. Det ene handlet om merdølosen Søren Nabben, som fikk et sølvkrus av borgerne i Arendal, etter at en annen los hadde fått æra for en spektakulær redning hvor også Søren Nabben hadde satt livet sitt på spill.13 Det andre handlet om den store støtten og begeistringen for «universitetssaken» i 1811, som bl.a. hadde gitt seg uttrykk i at Jacob Aall og flere av de mest velstående arendalsborgerne hadde gitt betydelige beløp til innsamlingsaksjonen til støtte for universitetet.14

Begge disse historiene brukes som dokumentasjon på påstanden som jeg har brukt som motto for denne artikkelen («Public spirit, ... have fixed upon Arendal for its favourite abode»).

Det  er jo hyggelig å høre at omtanken for «allmennvellet» sto høyt i kurs i hjembyen min på denne tida, men jeg må innrømme at jeg alltid har stusset litt over denne fremstillingen. Universitetssaken ­hadde jo bred oppslutning i mange norske byer og det hadde helt sikkert latt seg gjøre å finne historier fra andre steder som lignet på fortellingen om Søren Nabben og arendalsborgerne. Å framheve Arendal som så spesiell i denne sammenhengen virker litt besynderlig, i ei tid hvor «eliten» mange steder kappet om hvem som var best når det gjaldt omtanke for allmennvellet. – (De to elementene er for øvrig gode ­eksempler på den tilfeldige og rotete måten teksten er satt sammen i Scenery of Norway, særlig i den delen som handler om strekningen mellom Lillesand og Larvik).

Etter å ha blitt oppmerksom på at Feldborg hadde oppholdt seg i Norge i 1810, og etter å ha vært i nærkontakt med deler av teksten i  Scenery of Norway, begynte jeg for alvor å tenke i retning av at Feldborg kunne hatt en finger med i spillet når det gjaldt disse og andre deler av teksten. Og da jeg i neste omgang studerte teksten nærmere med ­denne tanken i bakhodet, ble jeg oppmerksom på en detalj som rett og slett er vanskelig å forklare, hvis ikke Feldborg har vært medforfatter til ­teksten. («Det hjertet er fullt av renner munnen over med», ... er et ordtak som ofte kan gjøre nytte som metodisk verktøy når man skal prøve å identifisere en anonym forfatter).

Den delen av teksten, hvor man støter på denne detaljen, lyder i sin helhet:

The Norwegians do not join to a love of liberty, that love of literature which characterized the Scots in the rudest but most independent form of society. They have acquired the manual, without the liberal arts; the conveniences and even elegancies of life they possess; but to ornamental knowledge, they are almost entire strangers. In the words one of their own countrymen, «they are a people hitherto more distinguished for courage and energy of spirit, than for culture and learning.» This may serve as some apology for the reception which the noblest translation that has ever appeared in any foreign language, of some of the most interesting productions of Shakspeare, experienced at Arendal. Of four copies of FOERSOM’S translation of Hamlet and Julius Cæsar, sent up from Copenhagen, only one was disposed of after a considerable lapse of time. Such was the fate of a performance which, without any reference to the merits of the originals, affords the most exquisite illustrations of the strength, beauty, and compass of the Danish language, and leaves a Dane little room for envying an Englishman’s being the countryman of Shakspeare. It may easily be conjuctured, therefore, what encouragement other adventures in literature have a right to expect from the Norwegians.15 [min utheving]

Påstanden om at borgerne i handelsbyen Arendal har en bedre utviklet sans for det materielle enn det åndelige er i og for seg ikke ­overraskende, selv om dette til en viss grad står i motsetning til rosen for å være spesielt opptatt av allmennvellet. Men dokumentasjonen for dette forholdet må sies å være i tynneste laget. Av fire eksemplarer av to ­oversatte Shakespeare-skuespill er bare ett eksemplar blitt solgt i Arendal! For en virkelig fanatisk Shakespeare-elsker kunne kanskje dette være nok til å dømme åndslivet i byen nedenom og hjem, men for den allmenne leser må det ha blitt oppfattet som ganske besynderlig at det dårlige salget ble tillagt så stor vekt.

Feldborg, Foersom og Shakespeare

Når man går Feldborg nærmere etter i sømmene, finner man «forklaringen» på hvorfor akkurat dette bisarre elementet dukker opp i en tekst som i utgangspunktet er ment å være en presentasjon av Norge og nordmenn for utlendinger.

Sannsynligvis var det Feldborg selv som var den personen som prøvde å selge Shakespeare-oversettelser i Arendal. En av hans måter å livnære seg på i tida rundt norgesoppholdet var å selge bøker og tidsskrifter, noe som bl.a. går fram av brevvekslingen med brødrene Aall.16 Det dreide seg først og fremst om britiske utgivelser, men det er veldig sannsynlig at han også hadde med seg noen danske bøker under deler av oppholdet i Norge i 1810.

Etter å ha tilbrakt en periode i Norge på vinteren 1810, dro ­Feldborg til Danmark, for så å returnere til Norge på slutten av sommeren.17 Det var under dette oppholdet han ble kjent med og innledet et sterkt vennskapsforhold til Shakespeare-oversetteren – den danske skue­spilleren Peter Foersom, som i perioden 1807-17 for alvor gjorde ­Shake­speare tilgjengelig i dansk språkdrakt. 

I boka Denmark delineated ... forteller Feldborg dette, om hvordan han ble kjent med Foersom:

A second edition of Hamlet and Julius Cæsar was called for; and, in 1810, his [Foersoms] translations of King Lear and ­Romeo and Juliet were published.

About this time the writer of these lines became acquainted with Mr Foersom. He had in the preceeding year read the translations of Hamlet and Julius Cæsar, and, in consequence formed a wish to see the translator. ... He saw Mr Foersom, for the first time, at the Theatre-Royal of Copenhagen ....

An intimicay ensued. Indeed the moments I passed with Mr Foersom at Copenhagen, in 1810, were of singular value in the wretched state of the world at that juncture.18 

I boka framhever Feldborg oversetteren Foersom som en av de største kulturpersonlighetene i Danmark på dette tidspunktet:

Mr. Foersoms’s translation of Shakespeare is as much a work of genius as a statue of Thorvaldsen’s, or at tragedy of Oehlen­schlæger’s. Indeed he might be said to have been born to be the translator of Shakespeare. He did not simply give the words, but preserved the very spirit of Shakespeare.19

Hvis man stusser over den pangegyriske beskrivelsen av Foersoms oversettelse i det tidligere gjengitte sitatet fra Scenery of Norway (såvidt jeg kan forstå blir Foersoms språklige begavelse vurdert like høyt som ­Shakespeares – forøvrig er vel dette et sted i teksten hvor tekstfor­fatteren røper at han er dansk?), så kan man sammenholde den med en ­tilsvarende beskrivelse, også hentet fra Denmark delineated ... :

Will tou allow me, Mr Foersom, to account for the wonderful success with which you have translated Shakspeare[sic]?» said I. He bowed assent, and I proceeded: - «In my boyhood, I read in Professor Abraham Kall’s History about the Pythagorean doctrine of the transmigration of souls, and I must beg to express my belief, that the spirit of Shakspeare animates the Danish form now standing before me.» Mr. Foersom modestly remarked that a Dane enjoyed peculiar facilities in translating from the English.20

Etter Feldborgs oppfatning var altså Shakespeare gjenfødt som ­Foersom! –Jeg overlater til leseren å vurdere hvor sannsynlig det er at de to framstillingene av Foersom  - i  Scenery of Norway og Denmark delineated ... - er skrevet av to forskjellige personer.

For meg er avsnittet om den manglende interessen for Shakespeare-oversettelser i Arendal et sterkt indisium på at Feldborg har hatt noe å gjøre med denne teksten – på et eller annet vis. Hvor mye av teksten som stammer fra Feldborg og i hvilken grad han har deltatt i skrive- og redigeringsarbeidet er spørsmål som det neppe noensinne går an å få full klarhet i.

Men dette med Foersom og Shakespeare er på ingen måte det ­eneste stedet i Scenery of Norway, hvor man kan peke på en nær sammenheng mellom Feldborg og deler av teksten. F.eks. har Feldborg i flere tilfeller gjenbrukt elementer fra teksten i Scenery of Norway i bøker som han har utgitt under eget navn.

I Cursory remarks ... , som ble utgitt i 1813, har Feldborg gjort ombruk av tre lengre tekstavsnitt fra Scenery of Norway. Siste halvdel av boka består av forskjellige bruddstykker som tilsammen danner en helhetlig framstilling av Norge og det norske folket («some historical and statistical fragments relating to Norway»). Tre av disse bruddstykkene er så å si identiske med tekster som også opptrer i Scenery of Norway.21 I tillegg siteres også et stykke i selve hovedteksten.

Utenkelig er det jo ikke at Feldborg ville ha «limt inn» elementer som var skrevet av andre forfattere i sin egen tekst, men andelen av gjenbrukt materiale er såpass høy og igjen er det snakk om elementer som virker litt tilfeldig valgt.22

Feldborg og Jacob Aall

Et annet innslag i Scenery of Norway, som indikerer at Feldborg har en finger med i spillet, er Jacob Aalls tilstedeværelse i teksten, både som forfatter av boka Fædrelandske Ideer (1809)23 og som eier av Nes ­Jernverk, hvor den anonyme tekstforfatteren, i likhet med Feldborg, ble tatt imot som gjest.24 

I det bevarte brevmaterialet går det fram at Feldborg under norgesoppholdet i 1810 tilbrakte flere dager som gjest hos Jacob Aall. I et av brevene kommer det også fram at Feldborg hadde gitt uttrykk for at han ønsket å oversette Fædrelandske Ideer til engelsk, noe Aall riktignok ikke var interessert i, hvis det ikke var snakk om en revidert utgave av boka.25 På denne tida levde Feldborg «fra hånd til munn» som free­lance-forfatter og –oversetter og det er ikke utenkelig at han – under forutsetning av at det er han som står bak denne delen av teksten i Scenery of Norway – hadde en baktanke når han viet såpass mye plass i teksten til en beskrivelse av Jacob Aall og Næs Jernverk.

At tekstforfatteren i Scenery of Norway hadde et sterkt ønske om å få med dette stoffet i boka, understrekes av at han måtte foreta en ­avstikker fra reiseruta langs kysten, for å kunne finne plass til presentasjonen av Aall og Nes Verk. Teksten følger plansje XXI («Rock near Lunde»/«Klippe ved Lundy [Lunde]», som gjengir et sted, som sannsynligvis hørte til gården Lunde – like øst for Tvedestrand. På bildet ser man et elveparti, noen pittoreske fjellformasjoner og et par mennesker som antageligvis driver med laksefiske.

Motivet er hentet fra en lokalitet som ligger noen kilometer fra Nes Verk, og bortsett fra elva, som er den samme som renner forbi verket, er det ingenting ved motivet som kopler det til jernverket. Men, ­akkurat som med tekstene fra området rundt Arendal: tekstforfatteren bryr seg lite om at teksten skal være en kommentar til bildene og skriver i stedet om noe annet.26 

Det at han egentlig skulle skrive om – hvis meningen i utgangspunktet var å kommentere bildene – bruker han bare en setning på:

The country from Arendal to Lunde is very rugged and mountainous, presenting continued scenes of horror and barrenness.

Deretter «setter han over til» Nes Verk:

The traveller is, in consequence, the more agreeably surprized on viewing the delightful valley, in which Naess iron-works are situated. In point of picturesque beauty, the valley of Naess forms a perfect landscape; all that nature could do in the distribution of wood, hill, dale and water, has been done here with a most lavish hand.

Teksten handler altså om et annet bilde, et bilde som Edy ikke fikk laget, fordi han sannsynligvis ikke tok turen innom Nes Verk, men som tekstforfatteren gjerne vil gi en skildring av. Dessuten er det mye annet enn landskapet å skrive om, når man først har forflyttet seg fra hovedveien langs kysten og opp til verket:

The traveller’s attention is not, however, solely confined to impressions arising from contemplation of the awful and pleasing efforts of nature; his interest is, at the same time, most powerfully awakened to considerations affecting the welfare of all the inhabitants of this country. This sequestered spot, which is particularly distinguished for giving birth to useful schemes, for the advancement of the prosperity of this country, affords the most gratifying proofs of the practicability of designs, which, if carried into execution with some portion of the spirit and talent of the owner of Naess ironworks, would communicate increase of happiness and honour to every part of Norway. Indeed the valley of Naess is most eminently entitled to the attention of the traveller, whether he be a native or stranger.

Edinburgh Review

I forbindelse med besøket hos Jacob Aall bruker dessuten ­tekstforfatteren Jacob Aalls malerisamling og bibliotek som utgangspunkt for en ­polemisk kommentar som var rettet mot en anonym bokanmeldelse som hadde stått på trykk i Edinburgh Review noen år tidligere:

The mansion at Naess, which is built on principles of elegant simplicity, contains a fine collection of paintings, chiefly by Danish masters, executed in a style, which seems to question the justice of the following remark: «It would be loss of time to speak of the fine arts in Denmark: they hardly exist.» [«­Edinburgh Review, Art. Tableau, par Catteau.»]

Her er det flere ting som er med på å styrke mistanken om at det er Feldborg som er på ferde i teksten. Bl.a. gjelder det henvisningen til noe som har stått i Edinburgh Review, som er et av de tidsskriftene Feldborg tok opp bestilling på i forbindelse med norgesoppholdet og som ble utgitt av et miljø som han hadde kontakt med.27 Det gjelder også spørsmålet om presse- og ytringsfrihet, som Feldborg var spesielt opptatt av – bl.a. kommer dette til uttrykk i Dedekams dagbok, hvor det refereres at Feldborg mente at det ikke ville blitt noe av «flåteranet» i København i 1807, hvis Danmark-Norge hadde hatt en friere og mer kritisk presse.28

Setningen «It would be loss of time to speak of the fine arts in Denmark: they hardly exist» er også et element som viser seg å bidra til å styrke Feldborg-hypotesen. Den er hentet fra en anmeldelse av ei fransk bok om Danmark-Norge, som kom ut i 1802, og som altså, som nevnt, hadde stått på trykk i Edinburgh Review.29 Det var den britiske skribenten Sydney Smith som hadde skrevet anmeldelsen, og setningen som blir trukket fram sto for anmelderens regning.

Bruken av sitatet i Scenery og Norway bærer preg av at «man tager hva man haver» og virker også litt «show off»-aktig – som om forfatteren ønsker å vise at han følger med i det som foregår i det britiske åndslivet. Men det som er mest bemerkelsesverdig i sammenheng med Feldborg-hypotesen, er at Feldborg bruker det samme sitatet flere år senere, både muntlig – hvis vi skal tro hans egen framstilling - og skriftlig.

I Denmark delineated ... dukker sitatet opp i to sammenhenger. Første gang er i avsnittet om «Thorvaldsen, and the living artists of ­Denmark». Her kan vi lese følgende polemikk mot den uttalelsen Sydney Smith var så uforsiktig å komme med i Edinburgh Review:

It has been remarked by some critics, «That the fine arts hardly exist in Denmark.» This assertion may, however, be suspected to have been made upon hearsay, as to what might perhaps have been the case a century ago. It is impossible for a stranger to enter the city of Copenhagen without feeling that the fine arts must exist in Denmark. (...)

Copenhagen is, according to the Poet Laureata of England, «the best city of the north, and one of the finest capitals of Europe.» [«Southey’s Life of Nelson, vol. ii p. 107"] Now, could it lay claim to such praise if the fine arts were not cherished in ­Denmark? (...)

Copenhagen has good miniature-painters, among whom Mr. C. Horneman ranks foremost. He has resided many years in Italy, most honourably subsisting by his profession in those nurseries of the arts, where, of course, a foreign artist would have to contend with local difficulties of no small magnitude. Surely this will be admitted as a proof, that the fine arts exist in the country where Mr Horneman was born and bred.30

Også i del to av denne boka dukker Sydney Smith-sitatet opp. Her forteller Feldborg om da han i 1822 var omviser for den italienske oppdagelsesreisende Giovanni Belzoni, som var innom København på en snarvisitt. Dette skriver Feldborg om da de sammen besøkte Kunstakademiet i København

Belzoni was highly pleased with the specimens of the pupils which he inspected in the class-rooms. The works painted by the Royal Academicians for admission hung up in the Council-Chamber, also gave him so much satisfaction, that I could not suffer the opportunity to slip of asking him: «Now, Mr. Belzoni, if you should chance to hear some reviewer of great authority say, «It would be loss of time to speak of fine arts in Denmark; they hardly exist.» «He should not repeat so flippant an assertion in my hearing, replied Belzoni, unless he could efface a recollection of what I have seen here to-day.»31[s. 36]

Det er selvfølgelig teoretisk mulig at det skulle eksistere to forfattere på denne tida, som, begge hadde et spesielt ønske om å drive polemikk mot denne setningen, men er det ikke mer sannsynlig at det dreier seg om en og samme person?

Det fins andre spor og indisier som kan bidra til å styrke Feldborg-hypotesen, men jeg regner med at jeg nå har fått fram det som er ­hovedhensikten med denne artikkelen – nemlig å sannsynliggjøre at Andreas Andersen Feldborg var en av bidragsyterne til teksten i Scenery of Norway (først og fremst, men ikke nødvendigvis utelukkende, den delen som følger bildene med motiver fra strekningen mellom ­Lillesand og Larvik).

En underlig fyr

Men hvem var nå denne Feldborg? Bortsett fra boka En stemme fra England.., er det lite av Feldborgs virksomhet som har blitt lagt merke til i norsk sammenheng32, og også i Danmark er han mer eller mindre blitt glemt, noe som kanskje har sammenheng med at så å si hele forfatterskapet hans var på engelsk. Men som kulturformidler på tvers av landegrensene fortjener han absolutt oppmerksomhet.

I Dansk Biografisk Leksikon kan vi bl.a. lese at han er født i ­København i 1782 og gikk på Metropolitanskolen der, før han i 1798 «­dimitteredes privat til universitetet». Etter det oppholdt han seg i Stettin en ­periode, i England 1802-09, reiste i «de nordiske lande» (Norge og Danmark) i 1810, oppholdt seg igjen i England 1816-20 og senere. Han var en tid engelsk språklærer ved universitetet i Göttingen og døde i 1838 som språklærer i Danzig. I tillegg opplyses det at han hadde vært på reise i Frankrike, Tyskland og Nederlandene.

Dette tilsynelatende spennende livsløpet bli oppsummert på denne måten:

Det er noget af en gåde hvorledes den ensomme mand der ­ganske vist ikke manglede initiativ, mens des mere originalitet og selvkritik, fristede livet og fik et ikke ringe forfatterskab ud i verden. Men hans ufortrødne virken for under de meget vanskelige politiske forhold at vedligeholde sympatien mellem ­Danmark og England var vistnok ikke uden nytte... Oehlenschläger for hvem han var engelsklærer betragtede ham med overbærende sympati og kaldte ham «en underlig fyr».

Om Feldborgs omfattende virksomhet som skribent sies det:

Soffet er dårligt ordnet og for en del af tilfældig karakter, men har dog adskillig interesse.

Det opplyses også at han «gjorde ... et god arbejde» for danske krigs­fanger i England under Napoleonskrigene. – Fra norsk synsvinkel må det presiseres at Feldborgs engasjement, både for krigsfanger og  for «at vedligeholde sympatien» gjaldt innbyggerne i helstaten Danmark-Norge så lenge unionen eksisterte. Også etter 1814 fortsatte Feldborg å ta med norske kvinner og menn i sitt opplysningsarbeid om forfattere som skrev på dansk.

Presentasjonen av Ferldborg i Dansk Biografisk Leksikon er en forholdsvis nøktern beskrivelse av «en underlig fyr» – en spesiell person – som gjorde en stor innsats som kulturformidler over landegrensene. Tar vi i betraktning hvilke odds han hadde å kjempe mot for å etablere seg og overleve som forfatter og oversetter, er det snakk om et impon­erende livsverk.

I oktober 1810, under tilbakereisa til England etter oppholdet in Norge og Danmark, skrev Feldborg et brev til den danske historikeren Christian Molbech, hvor han forteller detaljert om hvordan det hadde gått for seg at han hadde klart å etablere seg som forfatter og oversetter i London. På dette tidspunktet var han jo bare i begynnelsen på ­karrieren, men det han hadde opplevd og oppnådd hadde allerede et visst preg av eventyr over seg.

I brevet forteller Feldborg om en oppvekst i enkle kår og om hvordan han ved hjelp av sterk egeninnsats og milde gaver klarte å skaffe seg eksamen artium. Dermed hadde han nådd et viktig mål og kunne kalle seg student, selv om han ikke var i stand til å finansiere videre studier ved universitetet, som var det han egentlig ønsket.

I stedet måtte han nå ty til forskjellige engasjementer som privat­lærer og sekretær, men det resulterte ikke i varige ansettelser og han slet med å få endene til å møtes. I perioder hadde han det så vanskelig at han sammenlignet det han hadde opplevd med forfatteren Samuel ­Johnsons livshistorie, den tida Johnson hadde gått omkring i Londons gater og manglet penger til overnatting.

Etter hvert ble Feldborg situasjon så vanskelig at han bestemte seg for å forlate København og prøve lykken i Storbritannia. Paradoksalt nok hadde slaget på Reden i 1801, da København ble bombardert av engelske marinefartøyer, bidratt til at han «havde ... fattet en synder­ligen stærk Kiærlighed for det Engelske Sprog». Han hadde begynt å lære seg engelsk på egen hånd, ved hjelp av noen få privattimer, ­engelske aviser som han kunne lese gratis på byens kroer og samtaler med ­engelske og amerikanske sjøfolk.

Feldborg ankom London i begynnelsen av november 1802, så å si uten penger og kontanter, og i løpet av kort tid var situasjonen for­andret fra håpefull til håpløs. Alle forsøk på å få noe å gjøre var ­mislykket og uten penger til mat og overnatting var han tvunget til å «drive ­omkring paa London’s Gader i November’s Slud og Mulm».

Men Feldborg hadde få hemninger når det gjaldt å innlede sam-taler med folk han tilfeldigvis traff og ingen skrupler når det gjaldt å fortelle sannheten om sin egen miserable situasjon. Det var muligens dette som gjorde at han ikke gikk til grunne, men i stedet fikk hjelp til å overleve og etter hvert komme videre med sine karriereønsker og planer.

En av dem han tilfeldigvis kom i prat med, var en bokhandler som  var  i ferd med å starte en spesiell bokhandel for tyske bøker i nærheten av Pall Mall i Londons sentrum. Feldborg fikk ansettelse som bokhandlermedhjelper og kunne flytte inn på hybel i tilknytning til bokhandelen. Det var her han fikk muligheten til å gjøre en ny start, som gjorde at han i løpet av få år klarte å etablere seg som forfatter og oversetter, samtidig som han ble en selvutnevnt kulturambassadør for Danmark-Norge i Storbritannia og andre engelsktalende land.

På fritida tumlet han nå med forskjellige planer (bl.a. å skrive «Danmarks Historie»), men så kom han plutselig på ideen at han skulle oversette en reiseskildring fra tysk til engelsk. Tysk kunne han til en viss grad fra tidligere opphold i Stettin og Berlin, engelsk var han ennå ikke blitt særlig god i.  Men Feldborg kastet seg over prosjektet og brukte fritida – til langt på natt – til oversetterarbeidet. Boka og tysk-engelsk ordbok «lånte» han i bokhandelen.

Etter hvert som arbeidet skred fram, måtte Feldborg røpe for bokhandleren hva han holdt på med, og at han hadde skåret opp ei bok som tilhørte butikken. Men i stedet for kjeft fikk Feldborg ­oppmuntring, og hjelp til å samle subskribenter til en utgivelse. Også Carsten Anker, som befant seg i London på denne tida, hjalp til med å samle sub­skribenter. Han fikk også hjelp med å kvalitetssikre språket og snart var oversettelsen utgitt, med tilegnelse til en viss John Reeves, som hadde vært en av Feldborgs viktigste velgjørere da han kort tid tidligere hadde vært «på bunnen og blakk» i London.

Snakk om å treffe de rette personene! (Og hyggelig å se at det var så såpass mange hjelpsomme folk). Og snakk om å gå fra «filler til velstand». Først og fremst kulturell velstand, kanskje, men det er grunn til å tro at Feldborg etter hvert greide seg brukbart økonomisk også, selv om han neppe ble særlig rik som forfatter og kulturambassadør.

Oversettelsen av reisebeskrivelsen, som kom ut i London i 1803, var Feldborgs første utgivelse. Etter det fulgte en rekke utgivelser som hadde kultur og samfunn i Danmark og Norge som fellesnevner; bl.a reiseboka fra Sjælland (1805) og en oversettelse (med eget tilleggsstoff) av Mallings bok om «Store og gode Handlinger af Danske, Norske og Holstenere» (1807). I 1813/14 ga han ut en pamflett som ga støtte til de norske opprørernes kamp mot å bli underlagt Sverige, som ble utgitt på norsk i Christiania 1814 (oversatt av Shakespeare-oversetteren Foersom!) under tittelen En stemme fra England ... (som altså var en dansk-norsk stemme).

I 1815 var han også medansvarlig for utgivelsen Poems from the Danish, som er en parallellutgave av danske og norske dikt og sanger. I 1821 kom så hans «hovedverk» som dansk kulturambassadør i ­Storbritannia – Denmark delineated.

Hvis vi i tillegg til forfatterskapet, tar med hans rolle som personlig kontaktskaper og kulturformidler på tvers av landegrensene, er det snakk om en imponerende innsats, særlig når vi tar i bektraktning hvilke odds han hadde å kjempe mot for over hodet å kunne etablere seg og overleve som skribent i dette tidsrommet.

På bakgrunn av denne gjennomgangen av Feldborgs livshistorie er det kanskje lettere å forstå noen av særhetene ved deler av teksten i ­Scenery of Norway, forutsatt at jeg har rett i påstanden om at Feldborg har vært med som tekstforfatter. Å være freelanceskribent på denne tida var ingen dans på roser, hvis man ikke hadde egen formue eller hadde fast støtte fra en rik velgjører. Kanskje kan dette være noe av forklaringen på den ­hyppige bruken av «klipp og lim» og «man tager hva man haver», og noen av de andre særhetene i tekstdelen til Scenery of Norway.

[Takk til alle som har gitt meg tilbakemeldinger under arbeidet med denne artikkelen. For dem som ønsker å sette seg nærmere inn i tilblivelses­historien til og innholdet i Boydell’s Picturesque Scenery of ­Norway... anbefaler jeg artiklene til Anne Marie Falck og Ulf Hamran (se litteraturlista), som jeg selv har hatt stor nytte av]. 

 

Noter

1    Scenery of Norway, [No. XIX, View of Arendal from Tromöe].

2    “Og han [tekstforfatteren] “heier” gang på gang på Arendal...”. Falck, 2014, s. 16.

3    Se Falck, 2014, s. 14-22, når det gjelder innholdet i teksten som hører til “arendalsprospektene” i boka.

4    https://www.nb.no/nbsok/nb/1c37f3938ca16151cc281233f4f8eaf7?index=1.

5    Ulf Hamran har redegjort for en del av disse forholdene i artikkelen om Edy og Fearnside (Hamran, 1963-64).

6    Fabricius, 1779.

7    Redegjørelsen er et slags resymé av deler av Olafsen og Povelsen, 1772.

8    Også i den delen av forordet som gjengir deler av den tyske reisebeskrivelsen [Fabricius ], dukker opplysninger fra tidsrommet omkring 1810 opp, s. xxv: “At present, 1811, this mine yields anually to the value of £67,500” (Om Røros).

9    Den teksten som skiller seg mest følger prospektene fra XIII (View of the Vale of Landvig) til XXIII (View near Öster Risöer).

10 Disse opptegnelsene er en del av personaliasamlingen ved arkivet på KUBEN (Aust-Agder museum og arkiv) – se kildelista. Jeg planlegger å skrive en artikkel om Dedekams London-opphold basert på disse opptegnelsene (vil  sannsynligvis bli trykt i Sånn var det 2017)

11  Dette var en del av Jacob Aall-prosjektet ved Næs Jernverksmuseum, som bl.a. resulterte i Arild Stubhaugs biografi Jacob Aall i sin tid (2014).

12 Referanser til brevene: se kildelista under “Telemark Museum”.

13 Molden, 2014.

14 Molden, 2011.

15 “No. XIX. View of Arendal from Tromöe”, Scenery of Norway.

16 Brev fra Feldborg til Niels Aall, Larvik 8/10 1810. Her gjengis ei liste over bøker Feldborg har levert til Aall.

17  Jfr. bl.a.: M.  Billes brev til Feldborg, Kristiansand, 15/8 1810.

18 Denmark delineated, s, 23. Feldborg gjengir også et dikt Foersom skrev inn i stamboka hans, datert København 4/5 1810 (s. 25). Det samme diktet ble gjengitt i oversetterens forord i boka En stemme fra England ..., Christiania 1814, som var en oversettelse av Feldborgs Cursory remarks..... Oversetteren var “Povel Fasting, Litteratus” (psevsonym for Peter Foersom).

19 Denmark delineated, s. 16.

20 Denmark delineated, s. 24. 

21 De siterte stykkene i bakre del av boka (med egen sidenummerering): “On the agriculture of Norway” (s. 1), “On the establishment of an university in Norway” (s. 6) og “Traits of Norwegian character” (Om Søren Nabben) (s. 21). I hovedteksten gjengis et avsnitt fra Scenery of Norway på s. 33.

22 Et annet eksempel på gjenbruk av et element fra  Scenery of Norway er den engelske oversettelsen av «For Norge, Kjempers Fødeland», som skal være foretatt av «Lady Borneman, one of the daughters of Mrs. Parsons, the authoress, and now married to the Judge Advocate General of Denmark» [Bilde XIX (View of Arendal from Tromöe)]. I Poems from the danish..., som blant de øvrige diktene og sangene har med både en norsk og engelsk versjon av denne sangen, har Feldborg i kommentarene bak i boka tatt med en gjengivelse av hele fru Bornemans oversettelse (s. 129). Her, som i de andre tilfellene hvor Feldborg gjenbruker materiale fra  Scenery of Norway, har han sørget for å oppgi korrekt kildeangivelse, så gjenbruken foregår ikke på noen fordekt måte. I Poems blir oversettelsen presentert på denne måten: «Of this popular song I have met with the following English translation, said to be executed by Mrs. Borneman, the lady of the Judge Advocate General of Denmark, and daugther of Mrs. Parsons the authoress.” (s.s.). Man kan lure på hva oversetteren av diktene og sangene i denne boka, “William Sidney Walker, of Trinity College, Cambridge», syntes om at Feldborg valgte å gjengi et alternativ  til en av hans egne oversettelser i boka.

23 Dette sitatet fra Jacob Aalls Fædrelandske Ideer, som kom ut i 1809, gjengis i Scenery og Norway: “It may be objected, that the suggestions of selfishness are but in very few cases overpowered by a love of honour and of the country. But to place a  sense of honour in a rank subordinate to the lust of gain, discovers but a slight knowledge of human nature. The etablishment of illustrious monuments to commemorate a spirit of patriotic devotion and a desire of being useful, affords far superior enjoyments to the soul which pants for honest fame, than the largest profits can bestow.” [No. XVII, View of Rorvand near Arendal]. På samme tekstside gjengis et utdrag fra et brev fra Bernt Anker, som er hentet fra Topographisk Journal for Norge, Andet Bind, 5. Hefte( 1793-94),  s. 128. Disse og andre sitater fra norske utgivelser indikerer at utgiverne av Scenery of Norway må ha hatt kontakt med en person som hadde god oversikt over det som skjedde i det offentlige rommet i Norge i dette tidsrommet, noe som selvsagt passer bra med hypotesen om at Feldborg var en del av “teamet”.

24  I motsetning til John W. Edy, som sannsynligvis ikke var på Nes Verk, siden det ikke finnes noe bilde derfra, verken i Scenery of Norway eller blant de bevarte skissene fra reisa i 1800. Jernverket og lokalsamfunnet i tilknytning til det hadde såpass mange “pittoreske” motiver å by på at det, at det nesten er utenkelig at det ikke skulle ha kommet billedmessig til uttrykk, hvis Edy hadde avlagt et besøk der. Heller ikke landskapsmaleren William Fearnside, som reiste sammen med Edy i Norge, har etterlatt seg bilder fra Nes Verk .

25  13. juni 1810/Jacob Aall til Niels Aall: “En Hr. Feldborn [Feldborg], som har opholdt sig nogen Tid i England, har tilbuden sig at oversætte mine “Fædrelandske Ideer”, men da jeg ikke paa nogen Maade ønsker dette i Skriftets nærværende Tilstand, saa sendes indlagte Brev, hvori han anmodes om at opgive denne Plan indtil jeg kan faae Skriftet forbedret.” + 13. august 1810/Feldborg til Niels Aall: “I have had the pleasure of spending a few days at Ness Iron Works and now purpose to leave this place in the latter end of the week....” Se kildelista for nærmere referanse.

26 I teksten som følger bilde XX (River Nid near Arendal) er det et lignende eksempel på at tekstsforfatteren velger å snakke om noe helt annet. Teksten innledes med en kort orientering om Nidelva, som renner ut ved Arendal, og om dens rolle i forbindelse med tømmerfløting og trelastutskipning. Som en logisk oppfølging av dette omtales den omfattende skipsbyggingsvirksomheten i dette distriktet. Til denne orienteringen, som i høyeste grad hører sammen med illustrasjonen, bruker forfatteren bare noen få linjer. Men med det samme han har nevnt skipsbygging, kommer han på noe annet han vil skrive om, som riktignok handler om skipsbygging, men som overhodet ikke handler om noe som kan knyttes til Arendal og distriktet omkring og egentlig heller ikke til Norge betraktet som en særskilt enhet. «In noticing the subject of Danish [!] ship-building, it is impossible to pass by in silence the curious, most useful, and inimitable system of naval architecture invented by a Dane, the late Mr. HOHLENBERG, a captain in the Danish navy.” Etter denne overgangssetningen bruker  tekstforfatteren nesten to sider på å fortelle om kaptein Hohlenbergs bedrifter innen skipsbyggingskunsten. Og når han er ferdig med det er han også ferdig med bildeteksten som egentlig skulle handle om Nidelva ved Arendal. – Også i dette tilfellet går det an å påvise sammenheng mellom teksten i  Scenery of Norway og en av Feldborgs egne utgivelser. I A tour in Zealand, in the year 1802 .... (utgitt 1805) hadde han et utførlig beskrivelse av Hohlenbergs meritter – «the ingenious Captain Hohlenberger, who may very deservedly be called the Restorer of our Navy» (s. 41). Tilfeldig sammentreff?

27  Den spesielle artikkelen som det henvises til i dette tilfellet er brukt som referanse i flere tilfeller i Scenery of Norway og er også flere ganger henvist til i publikasjoner som er utgitt i Feldborgs navn. At Feldborg tok opp bestilling på Edinburg Review: Brev fra Feldborg til Niels Aall, Larvik 8/1 1810..

28  Se fotnote 10.

29  Edinburgh Review, 1803, s. 307.

30  Denmark delineated, s. 3, 4 og 11.

31  Denmark delineated, s. 36.

32  Hemstad, 2014.

 

Litteratur

Andreas Andersen Feldborgs egne utgivelser

Travels from Moscow through Prussia, Germany, Switzerland, France and England, London 1803. [oversatt fra en tysk utgave av ei bok av den russiske forfatteren Nicolai Karamzin].

A tour in Zealand, in the year 1802; with an historical sketch of the battle of Copenhagen, London 1805.

Great and good deeds of Danes, Norwegians, and Holsteinians. Collected by Ove Malling, ...., London 1807.

Cursory remarks on the meditated attack on Norway; comprising strictures on Madame de Stäel Holstein’s «Appeal to the nations of Europe»; with some historical and statistical fragments relating to Norway, London 1813. [Second Edition (jeg har ikke hatt tilgang til førsteutgaven)]

En stemme fra England om Nordens nuværende Anliggender, især om Norges afstaaelse, Christiania 1814. [Oversatt av «Povel Fasting, Litteratus», psevdonym for Peter Foersom].

Poems from the Danish, by William Sidney Walker, of Trinity College, Cambridge, London 1815. [Feldborg har skrevet forordet og kommentarene bak, som bl.a. inneholder forordet til Foersoms oversettelse av Hamlet – oversatt til engelsk – og en smaksprøve – på dansk – av selve oversettelsen].

Denmark Delineated; or, sketches of the present state of that country, Edinburgh 1821.

 

Andre primærutgivelser

Boydell’s Picturesque Scenery of Norway; with the principal towns from the Naze, by the route of Christiania, to the magnificent pass of the Swinesund; from original drawings made on the spot, and engraved by John William Edy. With remarks and observations made in a tour through the country, and revised and corrected by William Tooke ..., London 1820. [Scenery of Norway].

Edinburgh Review, 1803, s. 297.[Anmeldelse av: Jean-Pierre Catteau, Tableau des États Danois, envisagés sous les rapports du mécanisme social …, 1-3, Paris. 1802. Anmeldelsen er skrevet av Sydney Smith (1798-1803), se f.eks. The Works of the Rev. Sydney Smith, 1846, s. 183.]

Johann Christian Fabricius, Reise nach Norwegen mit Bemerkungen aus der Naturhistorie und Oekonomie, Hamburg 1779. [Fransk utgave: Voyage en Norwège..., Paris 1802. En gjengivelse av noe av innholdet på engelsk: «Analysis of J.C. Fabricius’s account of his travels in Norway ...», The Monthly Magazine, 1803, s. 425.]

Olafsen og Povelsen, Reise igiennem Island, Sorø 1772. [Fransk utgave: Voyage en Islande..., Paris 1802. Engelsk utgave: Travels in Iceland ..., London 1805].

Sekundærlitteratur

 

O. A. Øverland, Det gamle Norge i billeder og tekst, Christiania 1910.

Ulf Hamran, «De to mystiske reisende. Malerne Edy og Fearnside i Norge år 1800»,  By og bygd (Norsk Folkemuseums årbok), 1963-64.

Anne Marie Falck, «En gave fra Aust-Agder Museums-og Arkivlag. John William Edys arendalsprospekter», Aust-Agder-Arv , 2014. 

Arild Stubhaug, Jacob Aall i sin tid, 2014.

Ruth Hemstad, Propagandakrig: kampen om Norge i Norden og Europa: 1812-1814, 2014.

Gunnar Molden, «Grundstenen til Norges forøgede lyksalighed». Jacob Aall og det sterke engasjementet for et eget norsk universitet 1809-11», Agder Vitenskapsakademis årbok, 2011.

Gunnar Molden, «Losen og kapellmesteren. Søren Hansen Nabben og Johann Abraham Peter Schulz», Aust-Agder-Arv, 2014.

Dansk Biografisk Leksikon, 1979-84 [Paul Læssøe Müller, «A. Andersen Feldborg»].