"Allegori over hovmotet". Båselandsovn fra 1668

© Gunnar Molden. FORTUNA nr. 6 (2017).

Næs Jernverk ble som kjent opprettet i 1665 under navnet Båselands Jernverk. Det er forholdsvis lite som er kjent om virksomheten i oppstartingsfasen, men to praktfulle ovner, begge merket med årstallet 1668, forteller at produksjonen var kommet i gang på dette tidspunktet.

Ingen av de to ovnene er merket med verksnavnet, men den fremste eksperten på gamle norske jernovner, Arne Nygård-Nilssen, har i Norsk Jernskulptur, argumentert på en overbevisende måte for at ovnene må være produsert ved Båseland.[1]

Nygård-Nilssen beskriver de to ovnene på denne måten:

På den ene ovnen ser vi en islagt kanal med folk på kjelke og på skøiter, helt fremme en mann på stylter som ramler over ende. Det kan minne om hollandske malerier fra denne tiden, men det er nok ikke ment som et underholdende genrebillede. Det er en moraliserende allergori på det farlige hovmod som står for fall, det forteller verset nedenfor. På kortsisden går folk og steller i haven, hakker i jorden og vanner blomster. Vers og innskrift på en kjempeblomst legger folk på hjertet at alt må gjøres i Jesu navn, om det skal lykkes. - Den andre ovnen har den norske løve som hovedmotiv, men kortsiden har en elefantridder i romersk krigerdrakt som kan minne om både Frederik III og Gyldenløve.

Den kunstneriske karakter er like forskjellig som motivene. Løven er omgitt av en ganske særpreget, tett ornamentikk som ikke tåler noget tomrum. Kronen blir nesten vekk mellem bruskverk og draperier. Vi kan ikke peke på direkte paralleller, men karakteren virker ikke fremmed. Det gjør derimot bladkartusjen på den andre ovnen. Med sine spinkle, S-formede blader smaker den mer av rokokko enn barokk.[2]

Ovnen med den norske løve som hovedmotiv har blitt viet en viss oppmerksomhet, bl.a. fordi motivet på den ene plata i en periode var gjengitt på de norske tusenlappene. - Den andre ovnen, med advarselen om at hovmot står for fall, har vært brukt som illustrasjon på lek i gamle dager i et historieverk, men har ellers ikke blitt trukket mye fram i lyset.

Motivene på hovmots-ovnen har mange detaljer og er dessuten utstyrt med salmevers på tysk. Disse forholdene har nok bidratt til at innholdet og det eventuelle budskapet i motivene ikke har vært spesielt lett tilgjengelig.

Nygård-Nilssen omtaler hovmots-ovnen som et eksempel på "Verdslige figurmotiver", som dukket opp på norske ovnsplater på midten av 1600-tallet:

Det er bl.a. allegorier, Visdommen, Håpet og andre nyttige ting, for en del av den litt almindelige sorten. Mere særpreget er billedet av en mann som går på stylter på isen og ramler, ... "Hovmod står for fall" er i korthet innholdet av det moraliserende vers."[3]

At Nygård-Nilssen har oppfattet hovmots-motivet som eksempel på verdslig allegori er ikke så overraskende, tatt i betraktning av at uttrykket "hovmot står for fall" er en mer eller mindre allmenngyldig leveregel som ikke kan knyttes til noen spesiell religion eller trosoppfatning. Noe helt annet gjelder selvsagt motivet på sideplata til denne ovnen ("alt må gjøres i Jesu navn, om det skal lykkes").

Da Nygård-Nilssen laget sin omfattende oversikt over norske ovnsmotiver hadde han ikke kjennskap til hva slags forelegg som var brukt da tremodellene til de to ovnsplatene - den ene (hovedplata) med advarsel mot hovmotet og den andre (sideplata) med prising av Jesus - ble laget. I flere andre tilfeller hadde han funnet fram til utenlandske kunstverk som var kopiert eller etterlignet.

I 2015 markerte Næs Jernverksmuseum at det var trehundre og femti år siden "vårt" jernverk ble opprettet, med bl.a. en utstilling, hvor platene fra de to 1668-ovnene ble vist fram. I den forbindelse gjorde jeg en undersøkelse, først og fremst basert på opplysninger som er tilgjengelige på internett, og var så heldig å finne fram til det som må ha vært et direkte forelegg for "hovmotsovnen". Å kjenne til forelegget gir i dette tilfellet flere tillegsopplysninger som gjør det lettere å tolke motivet, og denne kunnskapen er også viktig informasjon om opphavssituasjonen til ovnsmodelllene.

I denne sammenhengen vil jeg først og fremst presentere selve funnet og den kilden hvor jeg har lokalisert motivene på hovmotsovnen. Nærmere behandling av temaet vil jeg overlate til andre med kunst- og/eller ovnshistoriske spesialkunnskaper.

Boka hvor jeg fant de to ovnsmotivene er en tysk andakts- eller emblembok[4], som ble utgitt i Nürnberg i 1663.

En litt forkortet utgave av tittelen på boka lyder:

Heilig-Epistolicher Bericht / Licht / Geleit und Freud. Das is Emblematische Fürstellung / Der Heiligen Sonn- und Festtäglichen Episteln: In welche Gründlicher Bericht / von dem rechten Wore-Verstand / ertheilet; Dem wahren Christenthum ein helles Licht furgetragen; Und ein sicheres Geleit / mit beigefügten Gebetchen und Gesängen / zu der himmelischen Freude / gezeiget wird / …

Forfatter og redaktør var Johann Michael Dilherr (1604-1669), en protestantisk teolog, professor og prest, som virket i Jena og Nürnberg. Han hadde et omfattende religiøst forfatterskap, deriblant flere andakts- og emblembøker.

Flere av bøkene hans var rikt illustrert med kobberstikk, i dette tilfellet er de laget av Melchior Küsel (1626-1683) etter forelegg fra Georg Strauch (1613-1675). Begge var kjente kunstnere i samtida. Man regner med at også Dilherr selv var med som idégiver når det gjaldt illustrasjonsmateriale og layout.

Som man vil kunne se av bildene som følger artikkelen er motivene som pryder både kort- og langside hentet mer eller mindre direkte fra illustrasjoner som er gjengitt i Dilherrs bok. De to salmeversene som er gjengitt på ovnsplatene er gjengitt ordrett etter denne boka. (Se John Ole Askedals oversettelse [FORTUNA 6]).

Dette innebærer at treskjæreren som laget modellene må ha hatt de aktuelle sidene fra boka foran seg under arbeidet. En mulig alternativ forklaring ville være at salmevers + illustrasjon har vært trykt i en tidligere utgave, som vi ikke kjenner til i dag. Dersom forelegget er hentet fra Dilherrs bok, så må man kunne si at det var et bemerkelseverdig kort tidsrom mellom utgivelsen av boka (1663) og dateringen av ovnen (1668). Hvor treskjæreren har befunnet seg mens han utførte oppdraget er ikke kjent. En mulighet er at det har skjedd i København og at modellene er blitt fraktet til Tvedestrand med skip.

Når det gjelder innholdet i både tekstene og illustrasjonene henviser jeg til bildene - og oversettelsen av salmeversene – som følger artikkelen. La det bare kort være nevnt at langsida inneholder en advarsel mot å prøve å gjøre seg større enn man er. Da går det som med mannen med styltene: man går i bakken og blir gjort til latter. – På kortsida er budskapet at Jesus må være med oss når vi utfører vårt daglige arbeid. Gjør alt i Jesu navn, er oppfordringen.

Litteratur:

Johan Michael Dilherr, Heilig-Epistolicher Bericht…., Nürnberg, 1663.

Arne Nygård-Nilssen, Norsk Jernskulptur, I-II, 1944.

Takk til John Ole Askedal, professor emeritus ved Universitetet i Oslo, for hjelp med den tyske teksten!

NOTER