Fabrikkmester Halvorsens søknad om lønnsforhøyelse

© Gunnar Molden. FORTUNA nr. 6 (2017).

"Jeg tager mig herved den ærbødige Frihed, at anmode Deres Velædelhed, om en lille Forøgelse i min Løn..."

Fabrikkmester John Halvorsen ved Næs Jernverk sto på reisefot. Han skulle til Christiania, for å hjelpe til med oppsettingen av Krogh-monumentet, et minnesmerke som var støpt ved verket under hans overoppsyn. For verket hadde det vært en fjær i hatten å bli betrodd denne oppgaven.

Etter at de forskjellige delene som skulle utgjøre monumentet var blitt støpt - et arbeid som tok lang tid og krevde stor nøyaktighet - var delene blitt innlastet i et skip i Tvedestrand for videre transport til Christiania. For å være på den sikre sida når monumentet skulle settes sammen, ble det bestemt at John Halvorsen skulle følge med på reisa.

I et brev til forretningsmannen Marcus Pløen i Christiania hadde Jacob Aall skrevet:

Derhos tillader jeg mig at gjøre opmærksom paa, at det vilde være tjenligt om een Mand herfra Værket fulgte med som kunde veilede ved Opsætningen for at Alt kunde gjøres paa rette Maade. Jeg tvivler ingenlunde om at der i Christiania gives duelige Folk til hvem Arbeidet kan betroes; men den Mand, som har forestaaet Støbningen, veed bedst hvor meget der ved Sammensætningen kan voves, uden at Noget gaaer itu, og Værket er det meget om at gjøre, at dette Monument maa blive svarende til Stifternes Hensigt og Udførelsen ei beskjæmme Værket. Vi have ikke under Udhøvelsen glemt at dette Monument er et National-Arbeide, der ligesom gives hele Nationens Opmærksomhed til Priis.

Selv om John Halvorsen sikkert ikke visste hva som sto i brevet, er det grunn til å tro at han på dette tidspunktet må ha følt seg ganske trygg i sin stilling ved verket. Ikke bare hadde han hatt hovedansvaret for støpingen av et "nasjonalmonumentet". Han ble også ansett som så uunnværlig, at han måtte reise til Christiania og oppholde seg der i fjorten dager, for at man skulle være sikre på at ingenting gikk galt når monumentet skulle settes sammen.

Kanskje ikke så rart at han fant tida inne til å be om mere lønn.

Like før han reiste av gårde leverte han et langt brev til sin "prinsipal", jernverkseier Jacob Aall. Framstillingen var omstendelig og rettskrivingen preget av at det var en selvlært mann som uttrykte seg, men budskapet var klart: Fabrikkmester Halvorsen trengte lønnspålegg, "en lille Forøgelse i min Løn ", som han uttrykte det i brevets første setning.

Han var rask med å tilføye:

... nødigen vilde jeg bede herom; da Hr Aall ved saamange Leiligheder viser mig baade Agtelse og Godhed...

Jacob Aall hadde et par år tidligere innvilget han en to prosents bonus på det støpegodset som ble produsert, og dette var han takknemlig for. Men på tross av dette strakk ikke lønna til. Han var familiefar og ettersom barna vokste til måtte han bruke mer og mer til klær og mat for dem. Han ble dessuten ofte - som nå - sendt på reiser i verkets tjeneste og det førte til sterk slitasje på hans egne klær.

Det at han hadde en betrodd stilling ved verket, gjorde dessuten vanskelig for han "å tjene noe på si'":

... jeg staar i Forbindelse med mange Mennesker som gjør mig det til Pligt at være stræng og uavhængig af en Hver; hvorfor jeg ikke kan eller har Fortjent en Skilling udenom undtagen at det ville blive Værket til Fornermelse...

Han understreket flere ganger sin sterke lojalitetsfølelse i forhold til verket og familien:

... at virke for Verkets Interesse uden at tage Hensyn paa min Egen dette har alletider været min Bestræbelse, og den Anstrængelse har aldrig været saa stor og besværlig at jeg jo med Glæde, har og vil opofre baade min Tid og mine Kræfter for Dem og ærede Familie; og skulde jeg nogen tid Feile imod min bedste Overbeviisning da vil jeg takke Dem om jeg derom blev gjort Opmærksom...

Etter å ha presisert at han også hadde et godt forhold til "juniorsjefen" ved verket, Nicolai Aall, minnet han om hvor ansvarsfull og viktig stillingen hans var for produksjonen ved jernverket:

... her er saa mange Ting som fordrer den strengeste Opsigt; saa at et hvert Øjeblik maae benøttes for at holde en hver Ting i Orden; og iserdeleshed da Prudoctionen af Stangjernet og Støbegodset maa have den største Tilsyn og det er det eneste Middel som kan bidrage til at skaffe et godt og smukt for Arbeidet Product...

Han kommenterte også det tidspunktet han hadde valgt for å overlevere "søknaden" om lønnspålegg:

... det vil maaske falde Deres Velædelhed underligt at jeg har benøttet det Øieblik da jeg Reiser bort men jeg troede at Hr Aall bedre kunde tænke over Sagen...

* * *

John Halvorsens "søknad" er datert 25. november 1832. På dette tidspunktet hadde han allerede i mange år vært en viktig fagmann i verkets tjeneste.

Han ble født på Nes Verk i 1794. Han tilhørte en typisk "verksfamilie" og flere av slektningene hans hadde betrodde stillinger i produksjonen.

I 1811- som 17/18-åring - ble han sendt til København på Jacob Aalls bekostning, for å skaffe seg kunnskaper og erfaring som det var bruk for hjemme på verket.

Jacob Aalls forventninger til unggutten, kom fram i et brev han skrev til en forbindelse i København:

I forrige Aar sendte jeg til København til Commandeur Rosenvinges Beskyttelse en Dræng ved Navn John Halvorsen, som skulde oplæres i det Mekaniske for siden at gjøre Nytte ved Værkets Maskinvæsen. Man har smigret mig med, at jeg har Valgt et got Subjekt og jeg tillader mig at spørge Dem, om De har havt Leilighed til at prøve Drængen og om jeg kan giøre mig Haab om at see[?] mine Udgifter paa Ham lønnede. Værket har hidtil ofte været i Forlegenhed naar nye Maskiner skulde anlægges, thi jeg har manglet duelige Mekanikere til at opføre dem.

I et annet brev som Aall skrev omtrent samtidig, ble John Halvorsen omtalt i positive ordelag, ved siden av to andre personer som Aall hadde stor tillit og forventning til: Thomas Crawfurd og Christian Holm. Crawfurd var på dette tidspunktet "fabrikkmester" - dvs. den som hadde hovedansvaret for produksjonen. Holm kom senere til å bli verkets forvalter i Tvedestrand, men på dette tidspunktet var han tiltenkt rollen som leder for et jernverk Jacob og broen Niels Aall var i ferd med å opprette i Nissedal (som når det kom til stykket ikke ble noe av).

Jacob Aall framstilte den kompetansen dette trekløveret representerte som et viktig konkurransefortrinn for verket:

Jeg har i de senere giort betydelige Opofrelser for at give Værkets Produkter den Fuldkommenhed, som kunde giøre den værdig til en villig Afsætning. Værkets Støberie forestaaes af en af landets meest duelige Mestere, som er opdraget paa Carron Værket i Skotland [Crawfurd]. En anden ung Mand [Holm] har jeg ladet reise til de bedste Værker i Tydskland, for at gjøre sig bekjendt med de der giorte Forbedringer, og selv i dette Øjeblik har jeg ved Holmen  et haabefuldt ungt Menneske opdragen til Mekaniker [Halvorsen].

Saaledes troer jeg mig istand til at kunne levere hvilketsomhelst Støbegods til ethvert slags Maskinerie, ligesaa fuldkommen som noget andet Værk i Norge og Sverrige, og ikke meget slettere end i England.

Etter at Halvorsen var ferdig med "læretida" i København, gikk han i første omgang inn i en underordnet rolle hjemme på verket. Han var fortsatt ung og hadde ennå mye å lære. Dessuten var det en annen person som hadde den soleklare lederrollen på det tekniske og produksjonsmessige feltet, nemlig skotten Thomas Crawfurd, som var kommet til Frolands Jernverk fra London noen år tidligere, men som etter hvert slo seg ned på Næs Verk og ble leder for produksjonen.

John Halvorsens mulighet til å gjøre et "karrierehopp" kom omkring 1820, da Crawfurd sa opp stillingen ved jernverket og flyttet til Grimstad for å etablere seg som reder og handelsmann.

Tidligere hadde Jacob Aall satset på folk utenfra når han skulle finne dyktige folk til å ta seg av ledelsen på det tekniske feltet. Københavneren Henrich Meldahl hadde vært tiltenkt en viktig rolle i produksjonen, men hadde ønsket å returnere til København for å starte sitt eget jernstøperi. Skotten Thomas Crawfurd hadde i mer enn ti år vært en krumtapp i produksjonen, men nå ville ikke han heller bli værende ved verket.

Kanskje tenkte Jacob Aall at det nå var lurt å satse på verkets egne krefter? Ihvertfall var det John Halvorsen som nå gikk inn i Crawfurds lederrolle og den kom han til å ha i mange år etterpå.

Noen fast stillingsbetegnelse hadde verken Crawfurd eller Halvorsen, men maskinmester, fabrikkmester og inspektør er betegnelser som har vært brukt om dem på forskjellige tidspunkter. Teknisk leder er kanskje en grei "oversettelse" til moderne språkbruk.

Den første gangen jeg har sett Halvorsen omtalt som maskinmester i verkets korrespondanse er i et brev datert 30/7 1822.

Brevet var stilet til en ansatt i fyrvesenet og ble skrevet i forbindelse med at Næs Verk var i ferd med å produsere to lyktehus som skulle tas i bruk ved fyranlegget på Lindesnes i Vest-Agder. Lyktehusene omtales som "maskiner" og det går fram av brevet at den ene "maskinen" er i ferd med å bli transportert til Lindesnes, mens den andre vil følge noen uker etter.

Her omtales Halvorsen på dette viset:

Med denne vil min Maskinmæster John Halvorsen ikke følge, da hans Nærværelse her Hjemme vil være fornøden, for at sammenpasse den anden Maskine, og Hr. Majoren troede, at naar alt blev nøjagtigen mærket, og en Beskrivelse medfulgte, vilde Opsætningen kunne skee af den underste Deel af Bygningen, ved Hjelp af deres egne duelige Arbejdere der paa stedet. Den anden Maskine, som vil blive færdig omtrent om 3 uger vil Hr. Majoren foranstalte afsendt med et Fartøy, som han vil fragte paa Østlandet, og med dette vil Halvorsen følge, for at assistere ved sammensætningen af det hele. ["Majoren" er Friderich Christopher Gedde, som var kanal-, havne- og fyrinspektør på dette tidsspunktet.]

Her blir det altså dokumentert at Halvorsen har gått inn i stillingen som "teknisk leder", men vel så viktig er det at ordlyden viser at han på dette tidspunktet hadde fått en rolle som mer eller mindre "uunnværlig" i produksjonen. Hans tilstedeværelse ved verket er nødvendig, samtidig som man også er avhengig av ham når det gjelder oppsetting og tilrettelegging på det stedet hvor en innretning skulle tas i bruk.

I et brev til major Gedde, skrevet senere samme år, bekrefter Halvorsens nøkkelrolle, samtidig som han får passet sitt påskrevet når det gjelder manglende kunnskaper om rettskriving og lignende:

De Spørgsmaale, som deres Velbaarenhed ... har fremsadt ere af Johan Halvorsen bleven besvaret, saaledes som Indlagte udviser. De orthogræfiske Feil, som deri findes, vil de med Godhed unskylde. Sagen selv troer jeg forholder sig efter hans opgave.

På dette tidspunktet og i årene etterpå er det Halvorsen som besvarer mange av de tekniske og praktiske spørsmålene som kundene stiller og han blir til stadighet sendt på reiser - både innenlands og utenlands - både for å konferere med kunder, slutte avtaler og å skaffe informasjon om teknologi og produksjonsmåter.

I 1826 ble han f.eks. sendt på forskjellige oppdrag i København og i den forbindelse skrev Aall til firmaet i Suhr & Søn:

Ved denne Leilighed tillader jeg mig at anbefale dem, ærede Venner, min Fabrikmester Hr. J. Halvorsen, som jeg har sendt til Kjøbenhavn for at fremme forskjællige for Værket viktige Anliggender. Den nærmeste Hensigt er at gjøre Aftale med Møller Øelund om det Maskinerie af Jern, som han vil have ved sin Mølle, ... Han er iligemaade paalagt at henvende sig til Hr. Conference-Raad Hansen i Anledning af de omtalte Ovne til Slottet, og jeg har medgivet ham et Brev til Hr. Conferenceraaden. Endelig skulle han og conferere med Vandcommissionen om den fordeelagtigste Maade at støbe de omskrevne Rør paa.....

I tillegg skulle Halvorsen ta kontakt med Københavns fremste ankersmed, Caspersen:

For mine egne Skibe har jeg gjort Anker-Kjættinger, som bruges med Hæld, flere ere blevne bestilte, men da jeg fattes de nødvendige Indretninger dertil, saavelsom Prøve-Maskinen og jeg veed at Hr. Caspersen har disse, saa beder jeg dem at anbefale Halvorsen til ham, for at kunne faae disse ting at see.

Halvorsen var også flere ganger på oppdrag i Sverige og England. Bl.a. var det han som i 1841 ble sendt til Derby for å gjøre avtale om leveranse av dreibenk og maskinhøvel til det maskinverkstedet som man var i ferd med å opprette på Næs.

* * *

John Halvorsen spilte i flere tiår en nøkkelrolle ved Næs Jernverk, både som "teknisk leder" og som verkets kontaktmann utad.

Men hans rolle og innsats er i liten grad blitt lagt merke til i ettertid. Delvis skyldes kanskje det at han er kommet i skyggen av Henrich Meldahl og Thomas Crawfurd, som er "kjendiser" i verkets anegalleri. Delvis har det også sammenheng med at det er eierne som oftest trekkes fram i lyset, når historien om jernverket fortelles. Selvsagt er det også begrenset hvor mange personer vi kan forholde oss til fra en virksomhets historie.

Ved gjennomgåelsen av kildematerialet til biografien om Jacob Aall dukket det jevnlig opp dokumenter som belyste den rollen John Halvorsen hadde ved verket. "Søknaden" om lønnstillegg, som jeg har referert fra, ble oppdaget i denne sammenhengen.

* * *

Krogh-monumentet kom vel fram til Christiania i begynnelsen av desember 1832.

Straks etter ankomsten skrev Halvorsen til Jacob Aall:

Hr Rider J. Aall

Jeg vil ikke undlade at melde Dem at jeg i gaaraftes kom lykkelig og vel hertil efter en lang Reise; jeg har idag talt med Hr. Plön og Grosch og de var meget fornøiet for at Monumentet var lykkeligt kommen frem; efter at have consolert Grosch haaber jeg at Monumentet med Løven vil faae et godt udfal. Min kone maa jeg bede Deres Velædelhed lade helse.

Deres hengivne J. Halvorsen, Christiania den 9 December 1832.

I dagene etterpå ble monumentet satt sammen og gjort ferdig, på en plass i nærheten av Akerselva,  ved innkjørselen til Christiania når du kom nordfra. Innvielsen av monumentet, som skjedde 17. mai 1833, var et spektakulært arrangement, hvor den unge Henriks Wergeland holdt tale og det skal ha vært femtusen frammøtte. Både komiteen som hadde bestilt monumentet og Jacob Aall som ansvarlig jernverkseier kunne puste lettet ut.

30. desember 1832 hadde jernverket sendt regning til komiteen som hadde bestilt monumentet, og i følgebrevet skrev Jacob Aall at "det glæder mig meget efter Halvorsens Udsigende, at erfare Commissionens Tilfredshed [med "den herfgra leverede Mindestøtte"].

Da komiteen oppsummerte sin egen virksomhet i februar 1833, ble også Halvorsens innsats spesielt framhevet. I møtereferatet kan man lese:

Dog tillader vi oss endnu at gjøre opmærksom paa, at Hr. J. Aalls Fabrikmæster Halvorsen, hvis Omsorg, for en stor Deel, har bidraget til Monumentets heldig Udførelse, og som i næsten 14 Dage var her [i Christiania] tilstede ved Opsættelsen endnu ikke har faaet nogen Godtgjørelse...

Så både jernverket og Halvorsen fikk heder for utførelsen av oppdraget. Muligens fikk Halvorsen også en viss påskjønnelse fra komiteen. Han hadde sikkert også hatt hyggelige dager i Christiania.

Men hvordan gikk det med forespørselen om lønnsforhøyelse? Dessverre har jeg ikke klart å spore opp Jacob Aalls svar på Halvorsens "søknad". Verket var inne i en spare- og rasjonaliseringsperiode, så det er ikke sikkert Halvorsen hadde valgt det riktige tidspunktet for henvendelsen.

I et brev som Jacob Aall skrev til sønnen Niels Hofmann, datert 16. februar 1833, skrev Jacob Aall følgende (han hadde også vært ute på reise på denne tida):

Ved Hjemkomsten fandt vi muntre Ansigter og Alting i god Orden. End ikke John [Halvorsen] satte noget surt Gesicht [ansikt] op til Tak for min Revselse; men erklærede at mine Ytringer i mit Brev var vel grundet, at Værket i sin nærværende Stilling ikke kunde handle anderledes, og lovede for Fremtiden ei at være saa paatrængende.

Det er grunn til å tro at brevet som det henvises til var svaret på Halvorsens "søknad". I så fall ble det tydeligvis ingen lønnsforhøyelse denne gangen.

John Halvorsen

F. 1793 på Næs Jernverk. Forelde: Halvor Madsen og Ingeborg Jonsdatter. Gift med (1) Karen Kristine Jacobsdatter og (2) Jacobine Marie Kjær.  Barn: Halvor, f. 1823, Ingeborg Sofie, f. 1825, Jacob Aall, 1828, Lovise Andrea, f. 1830, Kristiane Kirstine, f. 1833, Karen Kirstine, f. 1836, Georg Kjær, f. 1839, Tonnie Tomasine, f. 1841, Birgitte Andrea, f. 1843. John Halvorsen døde i 1864. Han var fabrikkmester og driftsinspektør ved Næs Jernverk i en årrekke.

Kilder og litteratur:

A/S Jacob Aalls forretningsarkiv, Nes Verk: Jacob Aall brev til Marcus Pløen, 27/10 1832,  til Premierleutenant Tuxen, 28/9 1812, til Justisråd Smith, 2/9 1812, til Leutenant Schive, 30/7 1822, til Major Gedde, 3/12 1822, til Suhr & Søn, 29/8 1826, til Marcus Pløen, 30/12 1832.

Familiens Aalls arkiv, Nes Verk: Johan Halvorsens brev til Jacob Aall, datert Nes Verk 25/11 1832, samme avsender og mottaker, datert Christiania 9/12 1832.

Ulefoss-arkivet/Telemark Museum: Jacob Aall til sønnen Niels Hofmann Aall, datert Nes Verk 16/2 1833.

Forøvrig henvises det til:

Arild Stubhaug, Jacob Aall i sin tid, 2014.

Jacob Aall som politiker og jernverkseier - nasjonalt og lokalt, 2013 (Jacob Aall-prosjektets skrift nr. 8).

Gunnar Molden, "Støpt ved Næs Jernverk: Kroghstøtten", FORTUNA 5 (2014).