Vekkelsesvind over Torjusholmen

© Gunnar Molden. Tromøy Årbok, 1989.

I andre halvdel av 1800-tallet opplevde Arendalsdistriktet en serie religiøse vekkelser som skapte store forandringer kristenlivet og ellers i samfunnet Mens distriktet tidligere hadde ord på seg for å være mest opptatt av penger og fornøyelser, ble nå de åndelige spørsmål satt øverst på dagsorden, - om ikke akkurat blant det fineste borgerskapet, så hvert fall blant folk flest Et resultat av dette var at før århundret var omme, hadde 8-10 prosent av distriktets befolkning meldt seg ut av statskirka og inn et av de mange dissentersamfunnene som dannet menigheter Arendal (1).

Torjusholmen var et av de stedene hvor dette "nye" dukket tidligst opp, og på 1860-tallet var stedet fast stopp på reiseruta til mange av tidas "omflakkende predikanter". En av disse var metodistpastoren Martin Hansen, som i januar/februar 1867 oppholdt seg i Arendal for å legge grunnen til metodist-menigheten som ble dannet året etter. I dag-boka si forteller han om et besøk på Torjusholmen, dagen etter at han hadde holdt husmøte og overnattet i Sandvika:

"Vi reiste i dag over Galtefjorden til Torjusholmen. Her bleve vi over middagen, og talte en stund med nogle venner, der havde sind for gjendåp, men meget muligt til ingen nytte. Vi gik derfra til Revesand, hvor vi havde opbyggelse om aftenen hos en enke som hed Madam Torjersen. 20-30 mennesker vare samlede endog det var besværligt at komme frem formedels sne." (Min utheving) (2)

Disse tilhengerne av gjendåp som Hansen prøvde å omvende til metodistenes lære, var naturligvis baptister. Så Martin Hansen var ikke den første predikanten som hadde lagt turen sin innom Torjusholmen.

En av dem som hadde vært der før var baptisten Gotfred Hübert, som har fortalt i selvbiografien sin om besøkene på "Tørrisholmen". I et avsnitt minnes han dåpen til Gunder Olsen fra Havstad, som foregikk under litt spesielle omstendigheter ute på Torjusholmen:

"Denne kjære broders dåb kan jeg ikke glemme. Han tilligemed br. Jørgensen fra Hafstad og søstrene Lise og Alette Tørresholmen, blev døbt en av de første dage i Januar 1868 eller 69 ved stranden, hvor disse søstres hjem var. Vandet var nokså koldt, isstykkerne flød rundt omkring os. G. blev først døbt, derefter de tre andre. Vi byttede klæder inde i søstrenes hus; men da jeg som den sidste kom op af vandet og ind, gik br. G. rundt på gulvet og prisede Gud. - "Nei, Gunder, du må se at få byttet klær, så fort du kan", siger jeg til ham. - "Å, jeg er så lykkelig, jeg har vært bunden i fjorten år, men nu er jeg løst! Priset være Gud!" Hallelujah!"(3)

Som vi skjønner; det var sterke følelser ute og gikk, og også hard vilje. De to søstrene som Hübert nevner, Elise og Alette Andersdatter fra Torjusholmen var blant de aller første som meldte seg ut av statskirka på Tromøy. I mars 1867 dukket de opp på prestekontoret og forlangte å bli skrevet ut av kirkeboka, fordi de skulle slutte seg til baptistene. (4). De hadde allerede latt seg "neddyppe i vand", som er prestens litt hånlige uttrykk for at de hadde gjennomført voksendåp. Presten prøvde så godt han kunne å få dem fra sine "vildfarelser", men de lot seg ikke overtale.

På bakgrunn av det jeg har sagt til nå kunne man kanskje få inntrykk av at vekkelsene utelukkende var skapt av utenforstående predikanter. Men det er langt fra tilfellet. Når disse bølgene slo så tidlig og sterkt inn over Torjusholmen, hang dette bl.a. sammen med at dette var kulturimpulser som kom fra det store utland, i metodistenes tilfelle fra USA. Og Torjusholmen på 1800-tallet hadde nær kontakt med det som foregikk ute i verden., siden de fleste mennene i sin beste alder var sjøfolk.

Et sitat fra Arendal metodistkirkes historie-bok kan illustrere dette poenget:

"Ude ved Torjusholmen, Sandvigen og omliggende trakter begyndte vækkelsen om høsten 1865, dels ved kapt. Josephsens og families virksomhed, men hovedsagelig ved at et par brødre, der havde faret med skibet "Leda", nemlig Jørgen Olsen og Nils Petter Sørensen. Disse brødre var også en frugt af Bethelskibsmissionen i New York. Da de kom hjem, følte også de trang til at vidne om Herren. De holdt først til i Severin Zakariassens hus i Torjusholmen, et sted, der altid vil holdes i kjær erindring af alle vore gamle venner, da det er fødestedet for mangen en sjæl. De læste gjerne en prædiken øist, og siden blev der holdt et frit møde med bøn og vidnesbyrd, og ofte kunde der blive en sådan bevægelse, at hele forsamlingen faldt på sit ansigt. Denne vinter 1865-66 blev mange sjæle derudover på disse kanter vundet for Herren og flere af vore ældre venner er en direkte frugt af denne virksomhed. For min egen del har jeg altid med fryd tænkt tilbage på denne vinter; der er vel den lykkeligste, jeg nogensinde har levet." (5)

Den som skrev disse ordene var Christian Torjussen, sønn til en av de tidlige metodistpionerene på Rævesand, Marthe Åselie Torjussen, som sannsynligvis er den enka som blir nevnt i Martin Hansens dagbok. Han opplevde disse vekkelsene som unggutt (han må vært rundt 14-15 år da det han beskriver pågikk.) Senere ble han sjømann, men gikk i land etter et forlis og ble den første metodistpastoren som var vokst opp i Arendalsmenigheten. At han 27 år senere, da han var kommet tilbake til sin egen menighet som pastor, sier at dette var den lykkeligste tida han hadde opplevd, forteller mye om den kraft og intensitet det må ha vært over vekkelsene her ute i havgapet.

Fotnoter:

1. En nærmere beskrivelse av disse vekkelsene og opprettelsen av de første dissenter-menighetene vil foreligge i den hovedoppgaven jeg er iferd med å skrive, med arbeidstittel "Metodismens begynnelse i Arendalsdistriktet."

2. Martin Hansens dagbok fins i arkivet til Metodismehistorisk Selskap, Oslo. Sitatet er hentet fra innførselen 24/1 1867.

3. Gotfred Hübert: "Under Hans vinger." 1910. Sitatet står på side 51.

4. Tromøy Kirkebok, utmeldte, 16 og 23/3 1867. Dette stemmer jo ikke helt med Hüberts tidsangivelse. Sannsynligvis har han blandet sammen to forskjellige hendelser, for Gunder Olsen meldte seg ut senere. Men det er i hvert fall helt sikkert at det har foregått sånne dåpsseremonier, midt på vinteren på Torjusholmen, på slutten av 1860-tallet.

5. Christian Torjussen: "Metodismens begyndelse i Arendal og omegn", 1893, side 9.